Alle aktører i kraftmarkedet, for eksempel kraftkrevende industri, kan sikre seg mot store prissvingninger i markedet. Det kan de gjøre ved å kjøpe fremtidige langtidskontrakter. Avtalen gjør at de senere kan kjøpe strøm til en pris som ble fastsatt i langtidskontrakten. Skulle strømprisen bli unormalt høy vil f.eks. fabrikken kunne løse inn kontrakten som en form for prisforsikring. FCA skal sikre at det er gode nok muligheter til å inngå slike avtaler.
Kommisjonsforordning (EU) 2016/1719 om fastsettelse av retningslinjer for langsiktig kapasitetstildeling (FCA) har som formål å sikre at markedsaktører har tilstrekkelige muligheter til å håndtere fremtidig risiko i de områdene de driver virksomhet. Retningslinjen inneholder blant annet regler for langsiktig kapasitetsfastsettelse, etableringen av en plattform for auksjonering av langsiktige transmisjonsrettigheter og regler for handel med (og unntak fra) langsiktige transmisjonsrettigheter.
Hovedregelen i nettkoden er at TSOene skal utstede langsiktige transmisjonsrettigheter mellom budområder. Transmisjonsrettighetene kan være fysiske eller finansielle. En finansiell transmisjonsrettighet er et rent finansielt produkt knyttet til prisdifferansen mellom to budområder (flaskehalsinntektene). Innehaveren har en rett til å innhente eller betale prisforskjellen, avhengig av om det er en opsjon eller en forpliktelse. Formålet er å tilrettelegge for krafthandel mellom ulike europeiske land gjennom å sørge for langsiktig prissikring. I Norden er det kun transmisjonsretter mellom DK1 og DK2, ellers er det hovedsakelig det etablerte finansielle markedet aktørene i kraftmarkedet bruker for langsiktig prissikring. Dersom det er vurdert til å ikke være tilstrekkelige prissikringsmuligheter, basert på kriterier fastsatt i retningslinjen, er det krav til å innføre langsiktige transmisjonsrettigheter eller gjennomføre andre tiltak. Velfungerende verktøy for langsiktig prissikring er nødvendig for aktørenes langsiktige prissikring og risikostyring, både i og mellom budområder.
RME arbeider sammen med tilgrensende nasjonale reguleringsmyndigheter for å evaluere prissikringsmulighetene, for så å evaluere behovet for å innføre langsiktige transmisjonsretter eller alternative prissikringsprodukter.
For flere detaljer henviser vi til EØS-notatdatabasen som har et sammendrag av forordningen skrevet på norsk.