Webinar om avrenningskart for Norge for 1991-2020

Klimaet er i stadig endring, og det blir synlig når det for første gang på 30 år er beregnet nye standardnormaler for Norge. Fra dette arbeidet har vi nå fått et nytt kart for årlig middelavrenning. I den nye normalperioden, som går fra 1991 til 2020, har Norge på årsbasis blitt 1 °C varmere, og avrenningen har økt med over 4 % sammenlignet med den forrige standardperioden 1961-1990.

Standardnormaler er referanseverdier for klima og hydrologi, brukt til klima­overvåking og planlegging – sånn at samfunnet er forberedt på endringene i hydrologi, klima- og vær.

Likt i hele verden

Praksis og retningslinjer for klimanormaler er gitt av World Meteorological Organization (WMO), som er FNs fellesorgan for meteorolgi og hydrologi. WMO anbefaler å bruke en 30års-periode som referanse, og dette har vært internasjonal praksis siden de første standardnormalene ble utgitt på 1930-tallet, hvor 1901-1930 ble den første referanse­perioden. Nå er det utarbeidet nye standardnormaler for perioden 1991-2020. Dette blir fjerde generasjon av normaler, etter periodene 1901-30, 1931-60 og 1961-90. Definisjonen av referanseperioder er offisielle WMO-retningslinjer, som sikrer konsistente referanseperioder over hele verden.

Kartet over årlig middelavrenning viser hvor mye vann som i gjennomsnitt renner et punkt i et vassdrag hvert år. Det brukes til å planlegge vannkraftverk, jordbruk og vannforsyning.  Kartet kan også brukes når man ser på miljøproblemer eller hvilke konsekvenser inngrep i vassdrag kan gi. Du kan lese alt om arbeidet med det nye avrenningskartet i NVE Rapport 36/2022: Avrenningskart for Norge 1991-2020.

Utvikling siden forrige avrenningskart

Metoder for å beregne avrenning har endret seg på 30 år. Utvikling av metodene som har blitt brukt for å lage det nye kartet er delvis utført som doktorgrads­arbeid ved Institutt for matematiske fag ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Det er utført et omfattende arbeid med kvalitetskontroll og homogenisering av observerte hydrologiske data fra NVEs stasjonsnett, og innhenting av hydrologiske data fra vannkraftprodusenter, konsulentselskap, forskningsinstitutter og nasjonale institusjoner i Norge, Sverige og Finland. I tillegg er data for kraftproduksjon fra vannkraftverk brukt til å korrigere resultatene.

Datagrunnlaget gir til sammen et godt bilde av normal årlig middelavrenning i Norge, men mange typer bruk krever høyere romlig oppløsning. Arbeidet er utført med en hydrologisk modell og en geostatistisk interpolasjonsmetode som gir årlig middelavrenning for 1 km² grid-ruter som dekker fastlandet i Norge og vassdrag i Sverige og Finland som renner til Norge.

Hydrologisk avdeling har tidligere utarbeidet kart over årlig middelavrenning for Norge for periodene 1931-1960 og 1961-1990. Ved sammenligning mellom avrenningskartene for disse periodene og perioden 1991-2020 må forsiktighet utvises etter som ulike metoder og grunnlagsdata er benyttet i de tre arbeidene. For å kunne sammenligne periodene bedre er det har vi derfor også laget et nytt kart over årlig middelavrenning for den forrige perioden (1961-1990) gjort med samme grunnlagsdata og metode som er brukt i det nyeste avrenningskartet (1991-2020).