Aktuelle oppgaver
Mulig tittel på oppgaven/tema: Erosjonspotensiale i kvikkleireområder
Beskrivelse av oppgaven: Masteroppgåva er tilknytta NVE sine FoU-prosjekt PROAKTIV og INSTINKT. Oppgåva/oppgåvene blir utforma ila. våren 2026 i tett samarbeid med NTNU ved Ivan Depina. Dette for å sikre at dei bygger vidare på arbeid tilknytt pågåande masteroppgåver ved NTNU Geoteknikk og tilpassast framdrift og behov i pågåande FoU-prosjekt.
Oppgaven retter seg primært til studenter innenfor studieretningen: Geoteknikk og vassdragsteknikk
Ev. kontaktperson på utdanningsinstitusjon (hvis dette er avklart på forhånd): Ivan Depina
Kontaktperson i NVE: Tonje Eide Helle, Cristian Godoy
Aktuell masteroppgave i samarbeid med: Faggruppe kvikkleire, Skred- og vassdragsavdelingen i NVE.
Status for oppgaven: Under utarbeidelse
Mulig tittel på oppgaven/tema: Kartlegging av ravinedaler/landskap i Trondheimsområdet
Beskrivelse av oppgaven: Ravinelandskap er en rødlistet truet naturtype. Ravinelandskapet i Trondheimsområdet (5-8 kommuner) er under sterkt press i forbindelse med ønske om utbygging til feks. Boliger, næring, samferdsel, massedeponier etc. Det er grunn til å tro at en stor del av de opprinnelige ravinene/bekkedalen allerede er nedbygget som følge av ovennevnte tiltak samt bakkeplanering på 50, 60, 70 og 80-tallet, men i forbindelse med ønsket om tiltak som reduserer/ødelegger disse lokalitetene, opplever vi ofte at det argumenteres med at det er masse igjen av disse områdene så det har liten betydning om en fjerner/ødelegger lokaliteten. I den forbindelse hadde det vært svært ønskelig og fått gjennomført en analyse av gamle flybilder, gjennomgang av landskapsformer etc. for å kunne danne seg et inntrykk av utviklingen og derved hatt et reelt grunnlag i diskusjonen om tiltakshavers ønske om utbygging og et bedre grunnlag for å fatte avgjørelser i plansaker og dispensasjoner.
Oppgaven retter seg primært til studenter innenfor studieretningen: Geografi, biologi, historie
Ev. kontaktperson på utdanningsinstitusjon (hvis dette er avklart på forhånd):
Kontaktperson i NVE: Finn Herje/Arne Jørgen Kjøsnes
Aktuell masteroppgave i samarbeid med: Seksjon for arealplanlegging, Skred- og vassdragsavdelingen i NVE.
Status for oppgaven: Dersom dette er aktuelt vil vi ta kontakt med fakultetene
Mulig tittel på oppgaven/tema: Opprettholde fiskevandring mellom hovedelv og sidevassdrag ved flomsikring
Beskrivelse av oppgaven: Ved flomsikring langs en elvestrekning med sidevassdrag blir ofte fiskevandring forhindret mellom vannforekomstene på grunn av anlegget (f.eks. flomvoll og pumpestasjon). Er det mulig å legge til rette for at fiskevandring opprettholdes? Situasjonen vil variere fra sted til sted, men som et eksempel nevnes flomverket Sparbysund-Balnes. Diskusjoner med konsulent indikerer at det kan være mulig å legge til rette for fiskevandring. Vandringsveien ville måtte være gjennom rør opp til en kum i pumpestasjonen og videre derfra gjennom et rør til et sidevassdrag. For å ivareta sikkerhet må alle rørene ha tilbakeslagsventil, slik at vann fra Glomma ikke strømmer inn ved flom. Ventilen kan imidlertid forhindre fiskens vandring. En mulig løsning er å styre tilbakeslagsventilene slik at de holdes åpne i perioder når fisken vandrer, uten at sikkerhet mot flom blir vesentlig svekket.
Fiskevandring gjennom et selvfallsrør som legges direkte mellom hovedelv og sidevassdrag kan også være aktuelt å vurdere (ikke gjennom pumpestasjon slik som ved Sparbysund-Balnes).
Oppgaven retter seg primært til studenter innenfor studieretningen: Biologi, VA, mekanikk/elektronikk/automatikk
Ev. kontaktperson på utdanningsinstitusjon (hvis dette er avklart på forhånd):
Kontaktperson i NVE: Susan Solbrå/Paul Christen Røhr
Aktuell masteroppgave i samarbeid med: Skred- og vassdragsavdelingen i NVE.
Status for oppgaven: Idéstatus
Mulig tittel på oppgaven/tema: Er lavkarbonbetong egnet som materiale i sikringsprosjekter mot naturfare?
Beskrivelse av oppgaven: Lavkarbonbetong kan bidra til reduksjon av klimagassutslipp. Men egner dette byggematerialet seg i sikringsanlegg? I hvilken grad er manglende styrke et problem?
Oppgaven retter seg primært til studenter innenfor studieretningen: byggingeniør, konstruksjonsteknikk
Ev. kontaktperson på utdanningsinstitusjon (hvis dette er avklart på forhånd):
Kontaktperson i NVE: Susan Solbrå/Paul Christen Røhr
Aktuell masteroppgave i samarbeid med: Skred- og vassdragsavdelingen i NVE.
Status for oppgaven: Idéstatus
Mulig tittel på oppgaven/tema: Bruk av BREEAM i NVEs sikringsprosjekter
Beskrivelse av oppgaven: BREEAM Infrastructure er en sertifiseringsordning for å vurdere og forbedre bærekraft i infrastrukturprosjekter.
NVE ønsker å sikre ivaretakelse av bærekraft i sine prosjekter. Med bærekraft menes både sosiale og miljømessige forhold i tillegg til økonomisk styring og etterlevelse. Kan BREEAM Infrastructure være et egnet verktøy for å identifisere mulige forbedringer, og for å jobbe systematisk med bærekraft i sikringsprosjekter?
NVE har utført en BREEAM preanalyse i to store prosjekter, men har foreløpig ikke valgt full sertifisering.
Oppgaven retter seg primært til studenter innenfor studieretningen: Miljø, bærekraft, byggingeniør
Ev. kontaktperson på utdanningsinstitusjon (hvis dette er avklart på forhånd):
Kontaktperson i NVE: Grete Hedemann Aalstad/Susan Solbrå/Paul Christen Røhr
Aktuell masteroppgave i samarbeid med: Skred- og vassdragsavdelingen i NVE.
Status for oppgaven: Idéstatus
Mulig tittel på oppgaven/tema: Optimizing Rock Placement for Fish Habitat Enhancement in River Environments: A Hydraulic Design Approach
Beskrivelse av oppgaven:
Background: Creating suitable habitat for fish is essential for maintaining biodiversity and ecosystem health in river environments. Among various habitat measures, the strategic placement of rocks has long been recognized as an effective approach to provide shelter and refuge for fish species [1, 2]. However, the current practice of dimensioning and installing these rocks has been based on experience and man-made assumptions, without thorough consideration of hydrodynamics and geomorphic processes. As a result, overdesigned rocks may increase flow resistance, altering the natural hydraulic regime and impeding fish movement, while under-dimensioned rocks may become dislodged and transported downstream during flood events.
Moreover, the unintended downstream transport of rocks during high-flow events poses significant risks to both natural and built environments. These displaced rocks can cause damage to infrastructure such as bridges, culverts, and riverbanks, leading to costly repairs and potential safety hazards. Furthermore, the mobilization of rocks during floods can disrupt the stability of the riverbed, triggering erosion and sediment transport processes and altering channel morphology over time.
Objective: The objective of this master's thesis is to address these challenges by developing a hydraulic design approach to optimize the dimensions and placement of rocks for fish habitat enhancement in rivers. This approach aims to balance the need for effective habitat creation with considerations of hydrodynamics to ensure long-term stability and functionality.
Key tasks:
1. Investigate the influence of different patterns of rock installations:
a) Analyze how variations in rock size, shape, spacing, and arrangement affect flow resistance and hydraulic performance.
b) Conduct numerical simulations or laboratory experiments (if time permits) to quantify the hydraulic effects of different installation patterns.
c) Identify optimal configurations that maximize fish habitat benefits while minimizing negative hydraulic impacts.
2. Determine geometric and hydraulic parameters for design:
a) Identify key geometric parameters (e.g., rock size, shape) and hydraulic parameters (e.g., flow velocity, shear stress) that influence the effectiveness of rock placement for fish habitat enhancement.
b) Incorporate considerations of sediment transport, erosion and stability into the design process to ensure resilience to natural hydrological events.
Optional task: In addition to the core objectives, an optional task for the student is to develop a practical tool or decision support system to aid in the design process for rock placement in river environments. This tool could be a software application, spreadsheet-based calculator, or graphical interface that allows users to input site-specific parameters and receive recommendations for optimal rock dimensions and placement strategies. By automating aspects of the design process, this tool would streamline habitat enhancement efforts and promote consistency and accuracy in habitat measures projects.
Overall, this master's thesis project offers an opportunity to advance the state-of-the-art in fish habitat enhancement by integrating hydraulic engineering principles with ecological goals, ultimately contributing to the sustainable management of river ecosystems.
Oppgaven retter seg primært til studenter innenfor studieretningen:
Ev. kontaktperson på utdanningsinstitusjon (hvis dette er avklart på forhånd):
Kontaktperson i NVE: Christy Ushanth Navaratnam (chun@nve.no), Arne Jørgen Kjøsnes (ajkj@nve.no)
Status for oppgaven:
Pågående oppgaver
Mulig tittel på oppgaven/tema: Utviklet metodikk for kartlegging av flomfare og flomaktsomhet.
Beskrivelse av oppgaven: Dette er primært en åpen oppgave som omhandler videreutvikling av våre aktsomhetskart for flom og tilhørende flomkartlegging. Studenten som jobber med oss, skal undersøke én mulig retning i kartets utvikling. Noen eksempler kan være: (a) interpolasjon av elvebunnsgeometri, (b) analyse av hvordan kan infiltrasjon påvirker flom på en grov skala og hvordan det kan bli inkludert i aktsomhetskartet, (c) utarbeidelse av et «mellomkart» mellom grovt aktsomhetskart for flom og detaljert flomsonekart med ulike gjentaksintervall, (d) vurdering av hvordan bre, snø og klimaendringer kan ivaretas i aktsomhetskart for flom, (e) storskala erosjonsmodellering for bruk i aktsomhetskart. Listen er ikke uttømmende, og student(er) må ta kontakt med oss for å avklare tema og for å foreslå veileder ved egen institusjon.
This is primarily an open task which covers the development of our flood susceptibility map and flood mapping. The student who works with us will investigate one possible direction in the development process. Some examples we can suggest are: (a) interpolation of river channel geometry, (b) investigation of how infiltration can affect flooding on a coarse scale and how this can be included in the susceptibility map, (c) production of a “medium scale map” between the coarse susceptibility map and the fine flood zone maps with differing return intervals, (d) investigation of how incorporation of glaciers, snow and the climate change processes can improve flood susceptibility maps on a large or regional scale, (e) large-scale erosion modelling for use in the susceptibility map as an extra layer. This is a non-exhaustive list, and students should get in contact with us to discuss a possible direction, and a possible supervisor at their institution.
We welcome international students who are not well versed in Norwegian.
Oppgaven retter seg primært til studenter innenfor studieretningen: Naturfarer, Geomorfologi, hydro-modellering.
Ev. kontaktperson på utdanningsinstitusjon (hvis dette er avklart på forhånd):
Kontaktperson i NVE: Thomas J. Barnes (thob@nve.no), Torsten Starkloff (tors@nve.no)
Status for oppgaven: Student skal begynne på masteroppgaven høstsemesteret 2026 eller tidligere. (Start Autumn 2026 or sooner.)
Mulig tittel på oppgaven/tema: Konsept trykkbro for aukt kapasitet
Beskrivelse av oppgaven: Trykkbroer er et nytt konsept som ikkje er testet ut i Norge. Prinsippet består i å utforme ei bro slik at det kan bli trykkstrømning under og dermed auke kapasiteten til broa. Dette er blant annet relevant på grunn av klimaendringer og både hypperige og større flommer enn tidligere. Erfaringer frå andre land viser at trykkbroer fungerer fint også med tanke på sedimenter og drivgods. Se for eksempel video frå modellforsøk med ei trykkbro i Sveits: https://youtu.be/WWMzD6pJSWM?si=5SF1-Qm4DAF3qS8R
Tanken med prosjektoppgaven vil være å beskrive konseptet og å planlegge fysiske modellforsøk som kan bli gjennomført under masteroppgaven. NVE kjenner til fleire aktuell steder, blant annet Oppdal, der ei bro er flaskehals i et flomsikringsprosjekt.
Oppgaven retter seg primært til studenter innenfor studieretningen: Vassdragsteknikk
Ev. kontaktperson på utdanningsinstitusjon (hvis dette er avklart på forhånd): Leif Lia på NTNU
Kontaktperson i NVE: Priska H. Hiller
Aktuell masteroppgave i samarbeid med: Seksjon for sikring, Skred- og vassdragsavdelingen i NVE.
Status for oppgaven: Student som vil jobbe med oppgaven høsten 2025 og trolig vårsemesteret 2026
Mulig tittel på oppgaven/tema: Materialegenskaper løsneområder jordskred
Beskrivelse av oppgaven: Studie av løsneområder jordskred, herunder materialegenskaper (kornfordeling ev. også mineralinnhold), stratigrafisk beskrivelse i løsneområder på et utvalg kjente skred fra Hans, f.eks. Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Ål og Hol. Også utsjekk av områder i nærheten det IKKE løsnet skred, men som har lignende forhold. Tilskudd til NGUs database for slike undersøkelser.
Oppgaven retter seg primært til studenter innenfor studieretningen: Geografi/Geologi
Ev. kontaktperson på utdanningsinstitusjon (hvis dette er avklart på forhånd): Ivar Berthling / 2.erstilling på UIO.
Kontaktperson i NVE: Ivar Berthling og Jaran Wasrud (innspill til relevant tema for oppgaven, og ev. noe bistand ifm. feltarbeid)
Aktuell masteroppgave i samarbeid med: Seksjon for hydrologisk modellering, HYdrologisk avdeling og seksjon for flom og skred, Skred- og vassdragsavdelingen i NVE.
Status for oppgaven: Studenten, Esten Slaatsveen Kringhaug, skal nå lage prosjektbeskrivelse.
Mulig tittel på oppgaven/tema: Videreutvikling av fjellskredovervåkning
Beskrivelse av oppgaven: NVE har ansvar for overvåkning av ustabile høyrisikofjellpartier i Norge. Per i dag overvåkes 10 høyrisiko- og 25 medium risiko objekter fra fjellskredkontorene i Stranda og Kåfjord. I tiden framover forventes det en økning i antall fjellpartier som skal overvåkes, noe som krever både effektivisering og videreutvikling av dagens overvåkningsteknologi.
Hovedprioriteringene omfatter blant annet redusert strømforbruk i eksisterende instrumentering, forbedret datakvalitet, samt testing av nye metoder og instrumenter som kan øke kapasiteten i fjellskredovervåkningen.
Mulige oppgavestillinger kan omhandle:
- Change detection mellom punktskyer
- Etterprosessering av GNSS-data med ulike programvarer
- Testing av GNSS-mottakere og utvikling av batteridrevne GNSS-løsninger
- Testing av sensorer (f.eks. radar, IMU, laser) og utvikling av batteridrevne og trådløse løsninger
- Utvikling og testing av algoritmer for håndtering av drone-, lidar-, kamera- og radardata
- Datafusjon mellom ulike datasett
Kandidater er også velkomne til å foreslå egne, relevante tema innen fjellskredovervåkning og sensor-/datateknologi.
Nøyaktig oppgavestilling fastsettes i samarbeid med aktuelle kandidater. Avhengig av tema kan det være aktuelt å arbeide fra ett av NVEs fjellskredkontor, enten i Kåfjord eller i Stranda, og delta på feltarbeid.
Oppgaven retter seg primært til studenter innenfor studieretningen: Geomatikk, Elektronikk og data, fjernmåling, ingeniørfag, informatikk, landmåling, geofare
Ev. kontaktperson på utdanningsinstitusjon (hvis dette er avklart på forhånd):
Kontaktperson i NVE: Andreas Alexander
Aktuell masteroppgave i samarbeid med: Seksjon for teknisk fjellskred, Skred- og vassdragsavdelingen i NVE.
Status for oppgaven: Vi har på tiden en masterstudent i elektronikk og data fra HVL Bergen som jobber med sensor testing og utvikling for et ekstensiometer løsning. Vi kan ta imot flere masterstudenter i framtiden med lignende eller andre tema (nøyaktig oppgave utvikles med aktuelle kandidater).
Mulig tittel på oppgaven/tema: Revidere alfa-beta-modellen for jordskred
Beskrivelse av oppgaven: Jordskred utgjør en betydelig naturfare i Norge, og klimaendringer forventes å føre til hyppigere skredhendelser. Dette øker behovet for pålitelige metoder for å estimere skredutløp. Alfa–beta-modellen, som benyttes for estimering av utløpslengder for jordskred, er i dag basert på et begrenset datagrunnlag (13 hendelser, NGI). Formålet med masteroppgaven er å undersøke om en revidert alfa-beta-modell, basert på et større datagrunnlag, kan gi mer presise og pålitelige resultater. Arbeidet vil ta utgangspunkt i NVEs skredhendelsesdatabase samt LiDAR-målinger fra Kartverket, og benytte ArcGIS Pro, Python og regresjonsanalyse.
Oppgaven retter seg primært til studenter innenfor studieretningen: Geografi/Geologi
Ev. kontaktperson på utdanningsinstitusjon: Ola Fredin, NTNU.
Kontaktperson i NVE: Andrea Taurisano
Aktuell masteroppgave i samarbeid med: Seksjon for flom og skred, Skred- og vassdragsavdelingen i NVE.
Status for oppgaven: Studenten, Nora Andreassen, er i skrivende stund i gang med dataanalyse.