Publisert 14.03.2023 , sist oppdatert 28.06.2023

Akvakultur

De fleste akvakulturanlegg er avhengig av tilgang på mye ferskvann. Etablering eller utvidelse av akvakulturanlegg etter akvakulturloven, eller kultiveringsanlegg etter lakse- og innlandsfiskloven er tiltak som krever avklaring i forhold til vannressursloven.

Hva er et akvakulturanlegg?

Akvakultur omfatter etablering av oppdrett eller utvidelse av landbaserte anlegg som tar inn vann fra ferskvannskilder. Dette kan være  tiltak som krever avklaring i forhold til vannressursloven hvor NVE har forvaltningsansvar. Eksempler på dette er settefisk-, postsmolt eller matfisk. Det kan også være kultiveringsanlegg for laks- og innlandsfisk eller andre former for oppdrett av organismer som krever tilgang til ferskvann.

For å kunne sende inn en komplett søknad etter akvakulturloven må først forholdet til vannressursloven være avklart med NVE jf. pkt. 6.1.6 i Fiskeridirektoratets veileder. Dette innebærer at NVE skal vurdere hvordan etableringen eller utvidelsen av landbaserte oppdrettsanlegg påvirker allmenne og private interesser i og ved vassdraget. Før det sendes søknad til fylkeskommunen om tiltak etter akvakulturloven, må det foreligge tillatelse eller en vurdering fra NVE etter vannressursloven for bruk av vannressursen.

Nye anlegg

Etablering av nye vanninntak er som regel konsesjonspliktig. For å søke konsesjon skal NVEs søknadsmal benyttes. Det er viktig at dette gjøres i god tid før søknad etter akvakulturloven, minst ett år i forkant.

Utvidelse av eksisterende anlegg

For utvidelse av etablerte anlegg med vannuttak som aldri har vært vurdert etter bestemmelsene i vassdragslovgivningen, anbefaler NVE at det søkes om konsesjon etter vannressursloven. Ferskvann er en begrenset ressurs og konfliktnivået knyttet til vannuttak har i de senere årene økt. Driftmønsteret i de fleste akvakulturanlegg er dynamisk og vil endres over tid. Erfaringsmessig vil f.eks. en økning av antall sjødyktige smolt føre til økt vannuttak eller forandret vannuttaksregime over året, og dette påvirker interessene som er knyttet til vassdraget. For eier av anlegget vil det være fordelaktig å inneha en konsesjon etter vannressursloven slik at offentlige rettigheter til regulering og vannuttak er formalisert.

I spesielle tilfeller kan NVE vurdere vannuttak til ikke å være konsesjonspliktig. For utvidelse av etablerte anlegg med konsesjon i medhold av vassdragslovgivningen, skal NVE vurdere om tiltaket utløser ny konsesjonsbehandling. I slike tilfeller sendes en forespørsel til NVE.

Midlertidige tillatelser

Tidligere har NVE mottatt en rekke søknader om midlertidig tillatelse til å gå under laveste tillatte regulerte vannstand og/eller redusert slipp av minstevannføring. NVE vil kun i spesielle tilfeller gi slik tillatelse. En forutsetning for å gi slik tillatelse vil være at anlegget har holdt vannforbruket innenfor tillatte rammer og benyttet vannbesparende tiltak.

Fiskesperrer

Dersom et akvakulturanlegg har eller skal ha sitt vannuttak på lakseførende strekning har fiskesperre ofte vært et aktuelt tiltak for å hindre smitte fra villfisk til fisk i anlegget. Fiskesperren skal behandles etter vannressursloven. En fiskesperre som forkorter lakseførende strekning i et vassdrag er konfliktfylt og i dag ikke et absolutt krav i settefiskanlegg. Det finnes alternativer, og i NVEs brev av 16.12.2008 til settefisknæringen understrekes det at fiskesperrer i de fleste tilfeller er uønsket.

Søknad og melding

Nye vannuttak, fysiske inngrep eller midlertidige tiltak i vassdrag som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser i vassdraget, må ha konsesjon. Det er utarbeidet en egen mal for søknad om konsesjon til akvakultur. For andre tiltak kan mal om søknad om konsesjon til vassdragstiltak brukes. Dersom du er usikker på om tiltaket du planlegger trenger konsesjon, kan du be NVE vurdere konsesjonsplikt. Da må du sende melding til NVE med forespørsel om vurdering av konsesjonsplikt. Det er ikke utarbeidet en egen mal for dette, men NVE trenger da en plan som beskriver det planlagte tiltaket og virkninger det kan ha for allmenne interesser.