English
Publisert 10.09.2025 , sist oppdatert 27.11.2025

Konsesjonsmyndighet for havvind og havenergi

På denne siden har vi samlet informasjon om  hvem som er konsesjonsmyndighet for havvind og havenergi.

Hvem er konsesjonsmyndighet?

Anlegg som planlegges utenfor grunnlinjen omfattes av havenergilova, jf. havenergilova § 1-2. Anlegg for fornybar energiproduksjon og -overføring til havs som planlegges innenfor grunnlinjen omfattes av energiloven, tilsvarende som anlegg på land.  Deler av havenergilova gjelder imidlertid også innenfor grunnlinjen. Det følger av havenergilovforskrifta § 1 at for områder innenfor grunnlinjen gjelder blant annet havenergilova § 2-2, om åpning av areal. Grunnlinjen er en linje mellom de ytterste holmene og skjærene langs norskekysten. Avhengig av plasseringen er det derfor to forskjellige konsesjonsmyndigheter en eventuell søker må forholde seg til.  

Utenfor grunnlinjen; havenergilova  

Myndigheten til å gi konsesjon til energianlegg etter havenergilova ligger hos Energidepartementet (ED). Før 2010 var ikke etablering av vindkraftverk og andre energiproduksjonsanlegg utenfor grunnlinjen regulert av norsk lov. Dette var bakgrunnen for havenergilova som ble vedtatt 1. juli 2010.  

ED er mottaker av meldinger og søknader om energianlegg til havs. ED kan imidlertid delegere myndighet til NVE for å behandle meldinger og søknader. NVE kan også bistå ED med faglige råd i konsesjonsprosessen. Myndigheten til å godkjenne detaljplaner for anleggene ligger hos NVE, jf. havenergilovforskrifta § 10.  

For mer informasjon om søknadsprosessen for energiproduksjonsanlegg til havs viser vi til ED som konsesjonsmyndighet.   
 
Innenfor grunnlinjen; energiloven  

Myndigheten til å gi konsesjon til energianlegg etter energilova ligger hos NVE. Meldinger og søknader om energianlegg innenfor grunnlinja skal derfor sendes til NVE på e-post. Om tiltaket har en nettforbindelse på over 22 kV, skal det også leveres en melding eller søknad for nettanlegget via NVEs nettløsning, Min Side. 

Les mer om hvilke nettanlegg som krever melding. 

Før et område til havs kan brukes til kommersiell fornybar energiproduksjon, må det være formelt åpnet av myndighetene, jf. havenergilova § 2-2. Dette skjer etter en grundig vurdering av hvordan energiproduksjon vil påvirke miljøet, samfunnet og andre næringer som fiskeri og petroleumsutvinning. Det er regjeringen som beslutter hvilke områder som skal åpnes, blant annet basert på en strategisk konsekvensutredning.  

Når et område er åpnet, blir det som hovedregel lyst ut i konkurranse, jf. havenergilova § 2-3. Det betyr at selskaper som ønsker å utvikle energiprosjekter må søke om å få tildelt området. Tildelingen kan skje gjennom:  

  • auksjon, der høyeste bud vinner  
  • vurdering av søkere basert på faglige og økonomiske kriterier  
  • en kombinasjon av disse  

I noen tilfeller kan myndighetene velge å tildele et område direkte, uten konkurranse, hvis det er gode grunner til det.  

Den som får tildelt et område, får en tidsbegrenset enerett til å utrede prosjektet nærmere og søke om konsesjon for å bygge og drive anlegget. Dette inkluderer blant annet utarbeidelse av en prosjektspesifikk konsekvensutredning, jf. havenergilova § 2-3 fjerde ledd.  

Unntak fra åpningsbestemmelsen

Som hovedregel må områder til havs åpnes gjennom vedtak i statsråd før det kan gis konsesjon til energiproduksjon, jf. havenergilova § 2-2 første ledd. I særskilte tilfeller kan ED gjøre unntak fra denne prosedyren, jf. havenergilova § 2-2 fjerde ledd.  

Av forarbeidene til loven går det fram at unntaket gjelder for tidsmessig avgrensede pilotprosjekt eller tilsvarende, eller for mindre anlegg som er forsyningsanlegg til petroleumsinstallasjoner. Man kan ikke regne med at søknader om større produksjonsanlegg blir tatt opp til behandling. Øvrige krav i loven gjelder fortsatt.  

Departementet vurderer om vilkårene for unntak er oppfylt, og fatter vedtak om eventuelt unntak.  

Dersom et havvindanlegg skal knyttes til et petroleumsfelt eller andre installasjoner til havs, kan det være nødvendig med godkjenning etter petroleumsloven eller tilsvarende lovverk. Dette gjelder særlig dersom det skal gjøres endringer på feltinnretninger som forsynes med kraft fra kraftverket. I slike tilfeller vurderer myndighetene om prosjektet skal behandles etter petroleumsloven, havenergilova – eller begge, jf. havenergilova § 1-2 sjette ledd. Eksempel på en slik behandling er tillatelsen gitt for etablering av Hywind Tampen, som forsyner Snorre- og Gullfaksfeltene med elektrisk kraft.  

Utenfor grunnlinjen; 

Alle produksjons- og nettanlegg utenfor grunnlinjen er konsesjonspliktige.

Dette er definert i havenergilova § 3-1 og 3-2. 

Innenfor grunnlinjen; 

Om et anlegg har spenning over 1000 volt vekselstrøm / 1500 volt likestrøm, eller krever bygging/endring av høyspentanlegg, vil det være konsesjonspliktig.

Konsesjonsplikt for produksjonsanlegg innenfor grunnlinjen er definert i energilovforskriftens § 3-1, første ledd.