Publisert 18.03.2026 , sist oppdatert 23.03.2026

Energilagring

Energi kan lagres på mange måter og i mange former. Det gjelder også elektrisk energi, som vi kaller kraft eller strøm. Hvordan kraft lagres avhenger av formålet, lagringsform og lagringsteknologi. Noen av teknologiene er fortsatt på forskningsstadiet, mens andre er utbredt i stor skala. 

 

De største energilagrene i Norge er våre vannmagasin. De kan du lese mer om her: Vannkraft - NVE 

NVE har ansvar for å følge med på teknologiutvikling. Dette innebærer blant annet at vi skal ha kunnskap om hvordan nye energiteknologier påvirker energi- og kraftsystemet.  

Batterier som energilager

En teknologi som er i rask utvikling, er elektrokjemiske batterier. Elektrisk energi kan lagres i batterier slik at strøm kan brukes i alt fra små klokker, høretelefoner og PC-er til større ting som el-sykler, elbiler og store elektriske ferger.  

I tillegg til disse batteriene du møter i hverdagen som forbruker, har det vært en kraftig vekst i global batterikapasitet i kraftsystemet.  

Hydrogen som energibærer og energilager

Energi kan lagres i kjemiske forbindelser – som olje eller hydrogen. I dag brukes hydrogen først og fremst som en innsatsfaktor i industriprosesser. Men med økende krav til lavere utslipp fra energi- og transportsektoren kan bruken endre seg i årene som kommer. Dagens industribehov for hydrogen blir i stor grad dekket av det vi kaller for grå hydrogen, som er hydrogen produsert fra fossile brensler som naturgass.  

To alternativer til grått hydrogen er grønt og blått hydrogen. Grønt hydrogen er produsert gjennom elektrolyse av vann, med elektrisitet fra fornybare energikilder eller fra biogass eller biokjemisk omdannelse av biomasse.​​ Blått hydrogen er hydrogen fra fossil gass, der CO2-en er fjernet gjennom CO2-fangst og -lagring.  

I fremtiden kan muligens hydrogen også få en rolle i kraftsystemet som lager for kraft. Kraftoverskuddet i perioder med mye sol- og vindkraftproduksjon kan brukes til produksjon av hydrogen ved elektrolyse. Dette hydrogenet kan senere brukes til å produsere kraft på et tidspunkt hvor det er stort behov for kraft. På denne måten kan hydrogen kunne spille en viktig rolle i å tilby langtidslagring. 

Andre former for energilagring

Kraft kan også, i tillegg til de tidligere nevnte eksemplene, lagres direkte elektrisk, enten i kondensatorer eller i superledere. Da er det ofte snakk om lagring i svært korte tidsrom. Elektrisk energi kan også konverteres til mekanisk energi, for eksempel i form av bevegelsesenergi i såkalte svinghjul, eller gjennom kompresjon av for eksempel luft. Ved termisk lagring kan termisk masse utnyttes til å lagre energi som varme eller kulde, men dette er mest aktuelt når energien skal hentes ut igjen som termisk energi og ikke elektrisitet.  

Relevante publikasjoner

Kontaktinformasjon

Kevin Johnsen
Epost: kejo@nve.no