Vassdragsanlegg er et begrep som rommer alt fra de største dammene, som Altadammen, til små vannforsyningsdammer og trykkrør til mikrokraftverk.

Det finnes ingen samlet oversikt over alle vassdragsanlegg i Norge, men gjennom nesten 100 år med damtilsyn har NVE fått en oversikt over de viktigste anleggene.

Data for dammer og andre vassdragsanlegg har vært samlet inn til en nasjonal database over vassdragsanlegg (SIV) siden tidlig på 1980-tallet. I denne databasen er det registrert ca. 3000 dammer med tilhørende konstruksjoner (luker og ventiler), og ca 2300 andre vassdragsanlegg, hovedsakelig vannveier (ca 1550) og inntak (ca 750).

Dammer

En dam er et byggverk som demmer opp vann i en innsjø eller elv. Dammens eksistens fører til at vann kan lagres i et magasin.

Hvordan man har konstruert hver enkelt dam avhenger blant annet av når dammen ble bygget, forholdene på damstedet, størrelsen på det magasinet man ville skape og på datidens myndighetskrav.

I tidligere tider ble norske dammer bygd for å skaffe vann til bl.a. sagbruk, mølledrift, jernverk, gruvedrift, tømmerfløtning og isproduksjon. Disse dammene ble som regel bygd av tre (tømmerkistedammer) eller hogde steinblokker (murdammer). Mange av murdammene står fortsatt, bl.a. Farrisdammen ved Larvik som ble bygd i perioden 1758-1765. De siste 100 år har de fleste dammer blitt bygd for kraftproduksjon. Betongdammer og steinfyllingsdammer har vært de dominerende damtypene i denne perioden.

Planlegging og bygging av dammer

Den som er ansvarlig for en dam skal vurdere om dambrudd kan ha alvorlige konsekvenser for mennesker (3.person), miljø eller eiendom. Dammer med betydelige konsekvenser skal plasseres i klasse 4, 3, 2 eller 1 og det stilles en del krav til bl.a. planlegging og bygging. Mer informasjon om klassifisering og regelverk finner du her. Også dammer i klasse 0 med ubetydelige bruddkonsekvenser, bør bygges med rimelig sikkerhet mot brudd og skade, og slik at de kan være mest mulig vedlikeholdsfrie. NVE har tidligere utarbeidet en veiledning for planlegging, bygging og vedlikehold av små dammer som gir råd om hvordan disse dammene bør bygges.

Andre vassdragsanlegg

Vassdragsanlegg er definert i lov om vassdrag og grunnvann som ”bygning eller konstruksjon i eller over vassdrag, bortsett fra luftledninger”.

Vassdragsanlegg kan kategoriseres etter type:

  • Dammer
  • Vannveier (inkl inntak), bl.a. kanaler, rørgater og tunneler/sjakter med vann under trykk
  • Stenge- og tappeorganer, bl.a luker og ventiler
  • Sluseanlegg
  • Tverrslagsporter 
  • Propper

Definisjon av damhøyde

For damhøyde bruker vi ICOLD's definisjon som er høydeforskjellen mellom laveste punkt på damfundamentet og topp av dam.

Med damfundament forstår vi her kontaktflaten mellom selve damlegemet og de underliggende masser. Problemer kan oppstå når vi skal definere hva som er damlegeme, men i denne sammenheng må det kreves at det er en noenlunde sammenhengende massiv konstruksjon (massiv også brukt om fyllingsdam).

Injeksjonsskjermer og spuntvegger regnes ikke som en del av damlegemet. Det gjør heller ikke plombering av sprekker og sleppesoner i fundamentet. En mer monolittisk utstøping av åpne kløfter og større slepper regnes derimot som en del av damlegemet. Det samme gjør selvsagt massive betongfundamenter og bunnhvelv under dammer av forskjellig type.

Med topp av dam menes vanlig damkrone, topp av pilarer, gangbane, gangbru o.l., dersom forholdene ikke er helt ekstreme. Ved en ren overløpsdam er overløpsterskelen å regne som topp av dam. Mindre oppstøpninger eller forbygninger ved landfestene og brystninger regnes ikke som damtopp.