Markedet sikrer at forbruk og produksjon er i balanse
Det korte svaret på hvorfor vi har et kraftmarked, er at det bidrar til balanse mellom forbruk og produksjon. Denne balansen er avgjørende fordi strøm er ferskvare og må produseres samtidig som den blir brukt. Det må lages nøyaktig like mye strøm som det brukes. Derfor trengs det hele tiden helt fersk informasjon om hvor mye strøm som kan lages, og hvor mye som skal brukes.
Denne informasjonen utveksles i kraftmarkedet. Strømleverandørene melder inn hvor mye strøm forbrukerne (du og jeg) trenger, og kraftprodusentene melder inn hvor mye strøm de kan produsere. Da starter prosessen for å finne den nøyaktige prisen. Strømmarkedet er altså en viktig nøkkel til at vi sammen klarer å planlegge driften av kraftsystemet på en best mulig måte.
Les om hvorfor balansen er viktig: I kraftsystemet handler mye om fysikk
Strømprisene gir viktig informasjon
Strømprisen gir flere viktige signaler til kraftsystemet. Som vi kjenner fra andre markeder, er prisen lav når det er mye av en vare, og høy når det er lite av den. På den måten gir strømprisen informasjon om hvor god tilgang det er på strøm i de enkelte områdene.
Vi som forbrukere kan også til en viss grad bruke strømprisen til å styre forbruket og bidra til å bruke strøm mest mulig effektivt. Med enkle grep kan vi gjøre små justeringer, flytte forbruk, uten at det går ut over egen komfort. Et godt eksempel er det å flytte lading av elbilen til timer på døgnet hvor det generelt er billig strøm – da er det også lavere forbruk og mer kapasitet tilgjengelig i nettet.
Når mange gjør små grep, vil summen gi et bidrag som monner. Vi sparer penger og utnytter nettet på en mest mulig effektiv måte. De samme grepene kan industrien også gjøre – for eksempel kan en kraftkrevende bedrift bidra til å flytte eller redusere forbruket i stor skala. Enkelte av dem bruker like mye strøm som en liten by.
Over tid gir også strømprisene en god pekepinn på hvor vi bør bygge ut mer kraftproduksjon. Dersom et område har høye strømpriser over lang tid, vil det også være mer lønnsomt å bygge ut ny kraftproduksjon der. Markedet bidrar dermed til at kraftproduksjonen bygges ut der vi trenger det mest.
Tre markeder virker sammen for å finne pris og balanse
Strømmarkedet er delt i flere markeder:
- Klokka 12 dagen før strømmen brukes, handles strøm i døgnmarkedet. Her handles det strøm for hver time av den påfølgende dagen. Idet døgnmarkedet stenger, settes det én pris per budområde for all strømmen som blir solgt for den aktuelle timen.
- Etter døgnmarkedet og fram til en time før brukstidspunktet handles strømmen i intradagmarkedet. I dette markedet kan leverandørene og produsentene justere seg inn dersom de har kjøpt eller solgt for lite eller for mye dagen før. Strømmen handles fortløpende.
- Den siste timen før strømmen brukes, og gjennom driften, gjelder balansemarkedet. Målet med balansemarkedet er å holde strømnettet i balanse – at det til enhver tid er like mye kraftproduksjon som det er etterspørsel etter strøm. Den oppgaven er det Statnett som har fått, og de er de eneste som handler i balansemarkedet. De kan gjennom dette markedet justere produksjonen hos kraftverk og forbruk i industrien slik at det alltid produseres like mye strøm som det brukes.
Hvordan bestemmes prisen i døgnmarkedet?
Produsentene melder inn i døgnmarkedet hva de vil selge strømmen for, og leverandørene melder inn hva de vil kjøpe den for. Prisen i markedet settes der det er balanse mellom forbruk og produksjon – dette kalles for markedskryss. Dersom en produsent eller forbruker får tilslag i markedet, vil begge få samme pris i markedet, uavhengig av hvilken pris de er villige til å kjøpe eller selge for. En slik ordning sikrer at vi alltid bruker de billigste ressursene først. Dersom etterspørselen er lav, for eksempel en varm sommerdag, vil strømprisen typisk bli lavere ettersom man behøver mindre av den dyre produksjonen. En kald januarmorgen vil etterspørselen være høy, og strømprisen vil også da typisk være noe høyere ettersom man da må ta i bruk noe mer og dyrere produksjon for å dekke forbruket.
Vannverdien er en viktig prisfaktor i Norge
Når vannkraftprodusentene melder inn prisen sin i markedet, er prisen satt ut fra vannverdi. Vannverdi er verdien kraftprodusenten setter på vannet som er igjen i vannmagasinet. Vannet som er i magasinet, rekker til å produsere en viss mengde strøm. Den viktigste forutsetningen når produsentene beregner verdien, er at magasinet ikke skal gå tomt. Går magasinet tomt, vil produsentene få store økonomiske tap. Beregning av vannverdi er derfor et viktig virkemiddel som sørger for at vi alltid har vann i magasinet og forsyningssikkerheten ivaretas.
Hvorfor gassprisene fra Europa påvirker norske strømpriser
Flere land i Europa bruker gass til å produsere strøm. Når Norge importerer strøm som er produsert fra ikke-fornybare kilder, påvirker det hvor tilbudet og etterspørselen møtes i døgnmarkedet. Fordi det brukes én pris på all strømmen for hver gitt time i døgnmarkedet, kan for eksempel gassprisen virke inn på strømprisene, selv om mesteparten av strømmen skulle komme fra vannkraft.
Kull, gass og kjernekraft er ikke-fornybare kilder til strøm. For at vi kan lage strøm av disse, må vi bruke råvarer – kull, gass eller uran – og prisen på råvarene påvirker prisen på strømmen. I tillegg spiller prisen på CO2-kvoter inn, og på toppen kommer andre variable kostnader kraftprodusenten har. Kort sagt blir strømprisen påvirket av kostnadene til kraftprodusentene, og dette varierer mellom de forskjellige kildene til strøm.
Det er likevel ikke sånn at strømprisen i Norge blir den samme som strømprisen i resten av Europa. Utenlandsforbindelsene har en begrenset kapasitet, som betyr at det kun er en viss mengde strøm som kan gå gjennom dem. Ettersom Norge og land på andre siden av utenlandsforbindelsene er ulike budområder vil det settes én pris på hver side.