Hensikten med regelverket er å sikre at nettselskapene ikke utnytter sin monopolstilling ved å stille urimelige krav i tilknytnings- og nettleieavtaler. Videre vil det være hensiktsmessig at avtalene har et språk og en struktur som gjør at kundene lett kan se hvilke vilkår som gjelder.
RME har vurdert at det ikke er hensiktsmessig å forhåndsgodkjenne avtalevilkår som knytter seg til regelverk vi ikke forvalter. Vi har i vedtak av 2. juli 2025 fastsatt en metode for hvordan slike avtaler skal utformes, i stedet for å godkjenne standardavtaler. Metoden stiller krav til form, prosess og innhold når nettselskapene skal lage avtaler om tilknytning for kraftprodusenter eller strømkunder. Avtalene skal blant annet inneholde informasjon om avtalt nettkapasitet og at avtalen skal aksepteres av kunden ved digital signatur.
Metoden gjelder for kunder med 1 MW eller mer i effektutvekslingsrettighet. Spørsmålet om nettselskapenes rett til å fastsette støykvoter ble foreslått i vedtaket. Vedtaket er påklaget og sendt til Energiklagenemnda for endelig avgjørelse. Nemnda har i sin avgjørelse slått fast at dagens regelverk åpner for at nettselskap kan fastsette støykvoter som vilkår for nettilknytning, innenfor rammene av lov og forskrift. Dette innebærer at nettselskapene, der det er saklig og nødvendig, kan bruke støykvoter som et virkemiddel for å sikre god leveringskvalitet i nettet. Avgjørelsen av 8. april 2026 gir dermed en viktig avklaring for alle aktører, både nettselskap som gir tilknytning og kunder som vil knytte seg til nettet.
Vi har vurdert at det er nødvendig å ha tilpassede krav for de forskjellige kundegruppene. RME arbeider med å fastsette en metode for forbrukere og mindre næringskunder og vil på et senere tidspunkt fatte vedtak om metode med tilpassede krav for disse kundegruppene.