Publisert 30.05.2022 , sist oppdatert 31.05.2022

Konsulentrapport om tekniske krav til undermålere og måledata fra undermålere

DNV har på oppdrag fra Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) utarbeidet en rapport som utreder ulike tekniske krav til såkalte undermålere (eller «submålere», se faktaboks 3). Formålet med rapporten er å utforske ulike tilnærminger for å definere undermålere i regelverket dersom de i fremtiden skulle bli en del av måleverdikjeden. RME ønsket også en bedre forståelse av om undermålere kan være en effektiv løsning for å legge til rette for deltakelse av mindre aktører i kraftmarkedene.

Hallgeir Elvehøy (Landmåling på Nigardsbreen)

Oppdraget til DNV ble begrenset til den tekniske måleinfrastrukturen hos sluttbrukeren og hvordan det kan opprettholdes en høy kvalitet på måledataen. Spørsmålet om hvordan måleverdier fra undermålere kan prosesseres videre og danne grunnlag for avregningen inngikk derimot ikke i oppdraget.

DNV konkluderer in sin rapport bl.a. med følgende:

  • Dagens regelverk skiller ikke mellom AMS-målere og undermålere. Dersom undermålere i fremtiden skulle bli en del av måleverdikjeden, må reglene justeres.
  • Istedenfor å stille en lang rekke tekniske krav overfor selve måleapparatet, bør det kreves at måledata fra undermålere oppfyller visse kvalitetskrav.
  • For AMS-målerne finnes det en klar og veldefinert prosess med strenge krav for innsamling, validering og fordeling av målerdata. Kvalitetskravene for data fra undermålere bør være tilsvarende.
  • En mindre unøyaktighet i målerne som brukes av husholdninger og andre relativt små strømkunder kan bety flere hundre millioner kroner i tapte inntekter eller sparte kostnader. Det er derfor av stor betydning at aktørene kan ha tillit til ulike målerdata og hvordan disse brukes i ulike prosesser.
  • Aggregatoren eller den sekundære kraftleverandøren bør gjøres ansvarlig for undermålerne i deres kundeportefølje. Dette inkluderer uthenting av data, validering og overføring til andre. Alternativt kan en definere en dedikert rolle (secondary metering point responsible, SMPR).
  • Aggregatorer og sekundære kraftleverandører bør forpliktes til å utvikle og etterleve et kvalitetssystem med klare rutiner samt krav til dokumentasjon for å redusere risikoen for at de f.eks. velger undermålere med lav kvalitet.
  • Kvalitetssystemet bør være under tilsyn av Justervesenet. Dagens regelverk for kvalitetssystem for AMS-målere er et godt utgangspunkt, men bør tilpasses for å ta hensyn til forskjellene mellom kravene for AMS-målerne og undermålerne.
  • Elhub bør få samme rolle for å prosessere data fra undermålere som de har for data fra AMS-målere etter dagens regler. I tillegg bør Elhub ha en ny funksjon for validering av undermålerdata, ved å sammenligne data fra undermåleren med data fra AMS-måleren i samme tilknytningspunkt.

Hensikten med utredningen har vært få mer klarhet i muligheter for og konsekvenser av å inkludere slike undermålere i dagens måleverdikjede, og om det samlet sett vil kunne være en samfunnsøkonomisk effektiv løsning. RME ønsker å ha et godt kunnskapsgrunnlag for å best mulig kunne vurdere de ulike modellene for aggregering som har blitt foreslått. Vi vil ta med oss innsiktene fra DNVs rapport i vårt videre arbeid med å utvikle gode markedsdesignløsninger og videreutvikle regelverket for kraftmarkedet.

Utredningen har blitt gjennomført med faglig bistand fra Justervesenet.

Les 'Split responsibility and submetering requirements' på engelsk her.

Kontakt

Faktaboks 1: Hva menes med «fleksibilitet»?

Fleksibilitet oppstår når en sluttbruker justerer eller få justert sine

  • forbruksenheter (f.eks. en ladestasjon)
  • enheter for egenproduksjon (f.eks. en solcelle)
  • enheter for energilagring (f.eks. et batteri)

for å unngå høye strømpriser eller for å avlaste kraftsystemet mot betaling. Formålet er å gi sluttbrukeren muligheten til å tilpasse seg situasjonen i kraftsystemet og å bidra aktivt til en mer effektiv og sikrere systemdrift.

Faktaboks 2: Hva menes med «aggregering»?

Aggregering betyr at en markedsaktør (aggregator) samler fleksibilitet fra flere sluttbrukere og tilbyr denne som et konkret produkt i de relevante markedene (f.eks. Statnetts regulerkraftmarked). Aggregering anses derfor som et virkemiddel som legger til rette for deltakelse av mindre aktører i kraftmarkedene. I denne sammenheng har det blitt diskutert ulike modeller for aggregering, deriblant den såkalte «split responsibility»-modellen.

En «split responsibility»-modell åpner for å tildele enhetene i sluttbrukerens målepunkt ulike profesjonelle markedsaktører, samtidig som det fortsatt vil være kun én aktør per enhet. Dermed vil sluttbrukerens eksisterende kraftleverandør og aggregatoren få forsyningsansvar for enhetene de har blitt tildelt. Fordelen med denne løsningen er at begge aktører vil kunne operere ved siden av hverandre uten å bli påvirket av hverandres handlinger. I tillegg vil modellen også åpne for at sluttbrukeren kan inngå kontrakter med flere kraftleverandører for ulike typer enheter (en såkalt «multiple-supplier»-modell). Kraftleverandøren på en undermåler vil bli en «sekundær kraftleverandør».

Faktaboks 3: Hva menes med «undermålere»?

«Split responsibility»-modellen legger til grunn at målepunktet kan splittes og at avregningssystemet kan skille mellom sluttbrukerens fleksible og ufleksible enheter. For å gjøre det teknisk mulig, er det nødvendig å installere ytterligere elektrisitetsmålere som måler energiforbruket eller -produksjon fra de fleksible enhetene (f.eks. fra en ladestasjon). En tilnærming vil kunne være å kreve at nettselskapet installerer en ‘vanlig’ AMS-måler. Det forventes imidlertid at kostnadene med dette vil være høye.

Alternativt har det blitt foreslått å installere såkalte «undermålere» (eller «submålere»). Dette kan f.eks. være en innebygd elektrisitetsmåler i en ladestasjon. Slike undermålere oppfyller ikke nødvendigvis alle tekniske krav som i dag stilles overfor vanlige AMS-målere, men er i mange tilfeller i stand til å levere måleverdier med tilstrekkelig nøyaktighet.