English
Publisert 13.10.2023 , sist oppdatert 02.02.2026

Modell for deling av overskuddsproduksjon

Modell for deling av overskuddsproduksjon trådte i kraft 1. oktober 2023. Delingsløsningen åpner for at kunder innenfor samme eiendom kan fordele overskuddsproduksjon. Fra 1. januar 2026 kan også nettkunder innenfor samme næringsområde dele overskuddsproduksjon.

Hva er delingsløsningen?

Delingsløsningen er regulert i forskrift om kraftomsetning og nettjenester (MAF) § 3-12 og § 3-13. Den går ut på at produsenter, prosumenter og plusskunder (som har til felles at de alle er innmatingskunder) har rett til å dele sin produksjon med de øvrige kundene på samme kommune, gårds-, bruksnummer og eventuelt festenummer (heretter eiendom), eller samme næringsområde.

RME har en veileder til delingsløsningen

  1. Det første underkapittelet gir en innføring i praktisk gjennomføring av delingsløsningen. Her beskrives blant annet overordnede rammer for deling av overskuddsproduksjon, og forhold knyttet til håndtering, registrering og praktiske avklaringer.
  2. Det andre underkapittelet omhandler deling innenfor samme eiendom, jf. forskriftens § 3-12. Kapittelet gir veiledning om hva som menes med «samme eiendom», og hvilke forutsetninger som må være oppfylt for å dele overskuddsproduksjon.
  3. Det tredje underkapittelet gir veiledning om deling innenfor samme næringsområde, jf. § 3-13. Her forklares hvordan begrepet «næringsområde» skal forstås, hvilke kriterier som gjelder, og hvordan avgrensningen mot generell næringsbebyggelse i by og sentrumsområder skal vurderes.

Lenke til veilederen er på venstre side. Der er også lenker til høringssidene til §§ 3-12 og 3-13.

Veileder for modell for deling av overskuddsproduksjon

Høringsside for modell for deling av overskuddsproduksjon (MAF § 3-12)

Høringsside deling av overskuddsproduksjon tilpasset næringsområde (MAF § 3-13)

Finner du ikke svar på det du lurer på?

Send oss en e-post

Spørsmål og svar

Ja, du kan være det. Da delingsløsningen trådde i kraft 1. oktober 2023 ble definisjonen av plusskunde også endret. En plusskunde er definert som en sluttbruker med forbruk og fysisk eller virtuell produksjon bak tilknytningspunkt, hvor innmatet effekt i tilknytningspunktet ikke på noe tidspunkt overstiger 100 kW. En plusskunde kan ikke ha konsesjonspliktig anlegg bak eget tilknytningspunkt eller omsetning bak tilknytningspunktet som krever omsetningskonsesjon.

Nei. I forskriften er det spesifisert at samlet installert effekt på produksjonsanleggene som deltar i delingsløsningen ikke kan være større enn 1 MW (AC) per eiendom. En kunde kan ikke ha installert effekt på 2 MW på én eiendom og ha to delingsordninger på 1 MW hver innenfor samme gårds- og bruksnummer. På én eiendom kan det være for eksempel være ett anlegg på 1 MW og ett anlegg på 3 MW. Da er det kun det første anlegget som kan delta i delingsløsningen. Eventuelt kan det være to produksjonsanlegg på 500 kW hver som deltar i én delingsløsning.  

Det er derimot mulig at flere produksjonsanlegg på en eiendom deltar i hver sin delingsløsning, gitt at samlet installert effekt ikke overstiger 1 MW. For eksempel: På én eiendom er det fem kunder (A-E) og to produksjonsanlegg. Produksjonsanleggene har en samlet installert effekt på 500 kW. Produksjonsanlegg 1 fordeler til kunde A, B, og C, og produksjonsanlegg 2 fordeler til kundene D og E.

En kunde som har flere målere innenfor samme gårds- og bruksnummer vil kunne fordele produksjonen over målepunktene så lenge anleggene er under 1 MW (AC).

Dette følger av tekniske begrensinger i Elhub. 

Når sameiet benytter seg av delingsløsningen for å dele egenprodusert strøm med x antall sameiere så vil avregnet innmating for sameiet være 0. Det betyr at sameiet ikke betaler energiledd og elavgift for innmatingen. Kundene som mottar kraft gjennom delingsløsningen (sameiere) vil får redusert sitt avregnede forbruk. Så lenge mottatt strøm gjennom delingsløsningen er lavere enn forbruket, vil virkningen være at de slipper å betale energiledd og elavgift på strømmen de mottar. Dersom de mottar mer strøm enn de har i forbruk så skal netteier tariffere energiledd.

I mange områder er energileddet for innmating negativt slik at det er nettselskapet som i praksis betaler energiledd til den som leverer energi til nettet.