Om tiltaket er samfunnsmessig rasjonelt, vurderes primært ved å sammenholde de samlede inntekter fra både produksjonsanlegg og nettanlegg med de samlede kostnader ved de samme anlegg.
Produksjonsanlegg: Energiloven § 3-4a annet ledd angir at det kan gis dispensasjon fra tilknytnings- og investeringsplikten for produksjon dersom «tiltaket ikke er samfunnsmessig rasjonelt». Søknader om fritak for produksjon sendes NVE. I søknader etter vannressursloven og i tilhørende konsesjonsvedtak er det opplysninger om kostnader ved utbyggingen og om forventet årlig produksjon. Disse dokumenter er offentlige og gir normalt et tilstrekkelig grunnlag for å beregne inntekter og kostnader på produksjonssiden. Planer for ytterligere produksjon i samme område som ennå ikke er konsesjonsøkt, kan vurderes ut fra foreliggende opplysninger fra prosjekteier. Denne vil ha egeninteresse av å gi slike opplysninger da flere produksjonsanlegg ofte øker sannsynligheten for lønnsom nettinvestering.
Nettanlegg: Energiloven § 3-4 annet ledd angir at Olje- og energidepartementet i kan gi dispensasjon fra tilknytnings- og investeringsplikten for uttakskunder i «ekstraordinære tilfeller». Søknader om fritak for uttak sendes Olje- og energidepartementet. Kostnader vurderes på vanlig måte ut fra kostnadskatalog og anslag over hvilke anlegg som konkret ville blitt omsøkt om en skulle tilrettelegge for tilknytningen. Inntekter vil primært være nettonytten fra produksjonen, og ellers eventuell annen nytte av nettforsterkningen i form av reduserte tap, flaskehalskostnader og avbruddskostnader.
Hvis det er flere produksjonsanlegg som skal tilknyttes eller flere nettanlegg som må etableres, må alle disse vurderes samlet. Er det usikkert om hvor mange produksjonsanlegg som kommer, kan en regne alternativt med flere eller færre produksjonsanlegg.
En søknad om fritak skal i utgangspunktet omtale de samme tema som en konsesjonssøknad for nettanlegg, se ovenfor nevnte veileder for slike søknader. Søknaden må ha et kartvedlegg over plassering eller trase for de aktuelle nettanlegg og en kort beskrivelse av mulige miljøkonsekvenser av anleggene. Kravet til detaljer innen arealbruk og miljøvirkninger er imidlertid langt lavere enn ved en konsesjonssøknad. Mens en konsesjonssøknad for nettanlegg omtaler systemløsninger, kostnader og inntekter, men legger hovedvekt på fysisk utforming, arealbruk og miljøvirkninger, vil en fritakssøknad legge hovedvekt på om anlegget er samfunnsmessig rasjonelt og ha kort omtale av areal og miljø.
Hvert enkelt nettselskap som må investere i nettanlegg som følge av tilknytingsplikten, er selv ansvarlig for å søke om fritak dersom nett og produksjon samlet ikke anses å være samfunnsmessig rasjonelt. Ved behov må en se investeringene hos flere nettselskap samlet for å kunne anslå om nettinvesteringene bør foretas.