Ny rapport om driften av kraftsystemet

Historisk høye kostnader for systemtjenester 

I 2024 var kostnadene for systemtjenester historisk høye, på totalt 3,96 milliarder kroner.  

- Til tross for lavere kraftpriser i 2024, så har de samlede kostnadene til balansereserver økt kraftig. Kostnadsøkningen skyldes økt behov for slike reserver, sier Tore Langset, direktør i RME.    

Det er hovedsakelig kostnadene for reserven mFRR, eller tertiærreserve, som øker. mFRR-kostnadene endte på 2,57 milliarder kroner, noe som tilsvarer en økning på 148 % fra 2023 til 2024.  

Statnett beskriver at de har kjøpt inn mer mFRR for å håndtere en økt andel uregulerbar produksjon og økt og mer varierende utveksling over mellomlandsforbindelsene. Disse to faktorene gjør at ubalansene i kraftsystemet også øker. Systemansvarlig har også gradvis begynt å anskaffe et større volum mFRR for å forberede overgangen til automatisert balansering, som skjedde i mars 2025.   

- RME vil følge anskaffelsene og kostnadene for mFRR tett fremover. Det innebærer blant annet å se på Statnett sin dimensjonering av reservene, tilbydernes prising av reserver og overføringskapasitet til reserver, sier Langset. 

Høy tilgjengelig handelskapasitet og mindre prisforskjeller 

RME følger med på kapasitetsfastsettelsen på mellomlandsforbindelsene fra Norge. De totale flaskehalsinntektene for 2024 har endt noe høyere enn i 2023  

- I 2024 økte både import- og eksportkapasiteten på mellomlandsforbindelsene og flaskehalsinntektene endte på 895 millioner euro, sier Langset.  

Flaskehalser i Norge 

Innenlands ser vi at det er vedvarende flaskehalser mellom nord og sør, og om sommeren mot det sørligste budområdet, NO2. Dette fører til prisforskjeller mellom disse områdene. Likevel har prisforskjellene blitt mindre enn de vi så i 2022 og 2023. Dette er fordi kraftprisene har blitt lavere, spesielt i Sør-Norge. På kontinentet ser vi lavere kraftpriser, noe som også påvirker kraftprisen i Sør-Norge.   

- De reduserte prisforskjellene innad i Norge har bidratt til reduserte flaskehalsinntekter internt i Norge, sier Langset.  

Ny metode for kapasitetsberegning 

I løpet av de siste to månedene av 2024 gikk Norden over til en ny metode for å beregne kapasiteter, kjent som flytbasert kapasitetsberegning. Metoden innebærer at beregningen i større grad representerer de fysiske begrensningene i kraftnettet enn den har gjort til nå. Rapporten tar for seg noen av de første erfaringene fra den nye måten å beregne kapasiteter på. Systemansvarlig rapporterer blant annet om at kapasiteten i nettet blir bedre utnyttet, og med den nye kapasitetsberegningen ser man også tydeligere hvilke komponenter i nettet som er begrensende for markedet.   

- RME mener disse første erfaringene etter overgangen til flytbasert kapasitetsberegning er positive. Vi vil jobbe videre med en tett oppfølging av den flytbaserte kapasitetsberegningen, sier Langset.