Nedenfor finner du regler og praksis som gjelder spesielt for vindkraftanlegg.
Du kan lese mer om hovedreglene for tilknytning til strømnettet her.
Nettselskapene har utvidet tilknytningsplikt til og med 22 kV
Nettselskaper med områdekonsesjon skal på forespørsel bygge nødvendige nettanlegg helt frem til anlegg for produksjon av elektrisk energi som tilknyttes nett med spenning opp til og med 22 kV innenfor det geografiske området konsesjonen gjelder for. Dette omtales som «henteplikten».
Produsentene som sender en slik forespørsel til områdekonsesjonæren trenger dermed ikke å søke om en egen nettkonsesjon fra NVE, med mindre områdekonsesjonæren får dispensasjon fra henteplikten.
Dette er en utvidelse av tilknytningsplikten og følger av energiloven § 3-4a, energilovforskriften § 3-4 og forskrift om nettregulering og energimarked § 3-3.
Vindkraftanlegget kan selv planlegge, søke om, bygge og drive en ledning til et hensiktsmessig tilknytningspunkt i nettet som nettselskapet peker ut.
Når er vindkraftanlegget konsesjonspliktig?
Hovedregelen er at vindkraftanlegg på land krever anleggskonsesjon etter energiloven.
Det kreves uansett anleggskonsesjon hvis det er nødvendig å bygge transformator, jordkabel eller luftledning med spenning over 1 kV for å drive vindkraftanlegget.
Er det uenighet om vindkraftanlegget er konsesjonspliktig, kan NVE avgjøre tvisten.
Det kreves omsetningskonsesjon hvis vindkraftanlegget produserer mer enn 1 GWh per år. Denne grensen gjelder samlet produksjon innenfor et organisasjonsnummer. Å få omsetningskonsesjon innebærer at selskapet må separere inntekter og kostnader forbundet med energiproduksjon og -salg. Tekniske og økonomiske data skal rapporteres inn til eRapp årlig.
Les mer om omsetningskonsesjon.
Når er vindkraftanlegget ikke konsesjonspliktig?
Et vindkraftverk er ikke konsesjonspliktig når den installerte effekten i anlegget er på maksimum 1 MW, eller når vindkraftanlegget består av mindre enn fem vindturbiner.
Det kreves heller ikke anleggskonsesjon for å knytte seg til strømnettet med en ledning når det bare er eieren av anlegget selv som skal eie og bruke ledningen. Forutsetningen er at det er en lavspentledning, og at den bare berører eiendommen som tilhører eieren av anlegget.
Videre kreves det heller ikke konsesjon for å levere strøm til kunder gjennom en lavspentledning hvis den samlede hovedsikringskapasiteten ikke overstiger 200 A ved tre faser og 230 V.
Hvis vindkraftprodusenten både tar ut og leverer strøm
En nettkunde med et vindkraftanlegg som både tar ut strøm fra nettet og mater strøm inn på nettet via nettselskapets tilknytningspunkt, er en prosument
En prosument som mater inn mer enn 100 kW via tilknytningspunktet, må betale fastledd for strømmen som leveres ut på nettet.
En prosument som ikke på noe tidspunkt mater inn mer enn 100 kW via tilknytningspunktet, regnes som plusskunde. Plusskunder er fritatt fra å betale fastledd for strømmen de leverer ut på nettet.
Les mer om plusskunder og prosumenter her.
Slik skal nettselskapet måle forbruk og produksjon
Strømforbruket til en kunde med et vindkraftanlegg skal måles i tilknytningspunktet mellom nettselskapet og kunden.
Strømproduksjonen i vindkraftanlegget skal også måles i tilknytningspunktet mellom nettselskapet og kunden. Men har nettselskapet omsetningskonsesjon, er det en egen bestemmelse som krever måling av netto produksjon (se forskrift om kraftomsetning og nettjenester § 3-4 på lovdata.no).
Nettoproduksjonen = bruttoproduksjonen i anlegget minus forbruk i eventuelt hjelpeutstyr i forbindelse med produksjonen av strøm, tap i hovedtransformatoren relatert til produksjonen og energi fra en eventuell hjelpegenerator.