Publisert 18.10.2022 , sist oppdatert 05.04.2024

I kraftsystemet handler mye om fysikk

Strøm er en ekstrem ferskvare fordi den må lages i samme sekund som den blir brukt. Det er også et veldig spesielt produkt ved at du kan forsyne deg uten å spørre om det er mer igjen på lager. En slik form for selvbetjening krever mye planlegging og koordinering. Produksjonen må kontinuerlig tilpasses forbruket for at systemet ikke skal kollapse. Vi sier at kraftsystemet må være i balanse.   

Kraftsystemet er fysikk

Produksjon og forbruk i kraftmarkedet, handler til syvende og sist om fysikk; å sørge for at strømmen har riktig frekvens og kvalitet. Når kraftsystemet er i balanse, blir frekvensen riktig, og da fungerer systemet som det skal. 

Dette er helt nødvendig for at alt som er koblet til det skal fungere. Alt som bruker eller produserer strøm, påvirker balansen. Vi må sørge for at hvert eneste apparat som bruker strøm, får en tilsvarende produksjon et annet sted. Da opprettholdes den riktige frekvensen.   

Felles kjøreregler og sikkerhetsmekanismer forebygger ubalanser

I ytterste konsekvens kan ubalanse føre til et sammenbrudd i hele eller deler av strømnettet, og vi mister strømmen. I 2006 oppstod det en ubalanse og feil i Europa, og mange millioner mistet strømmen.  

Store feil kan fremdeles skje. I januar 2021 var det utfall av flere linjer, men rask koordinering mellom landene bidro til at dette ikke fikk noen stor påvirkning. Samarbeid og koordinering ved slike hendelser er avgjørende for at du og jeg fortsatt skal ha strøm i kontakten.  

I hele kraftsystemet er det lagt inn mange sikkerhetsmekanismer som skal hindre at slike utfall skjer, og ikke sprer seg til andre land. Felles driftsregler handler i stor grad om å unngå slike strømbrudd og feil. Dette samarbeidet foregår i NordReg og ACER. 

Kraftmarkedene er et viktig virkemiddel for å opprettholde balanse

I Norge har Statnett oppgaven med å koordinere driften av strømnettet. De har en rekke virkemidler for å opprettholde balansen i kraftsystemet. Det viktigste virkemiddelet er kraftmarkedene. Der planlegges produksjon og forbruk slik at vi får balanse. I tillegg må de ta hensyn til en stor mengde begrensinger på ulike kabler og utstyr. Linjer, transformatorstasjoner, og kraftverk har også en tåleevne som kontinuerlig må overvåkes.  

Grønt skifte vil kunne gi større ustabilitet

I omstillingen til fornybarsamfunnet skal fossil kraftproduksjon byttes ut med sol- og vindkraft. Dette gjør systemet mer væravhengig. Store kraftverk, som vann-, gass- og kjernekraft, bidrar med stabilitet inn i kraftsystemet. Produksjon av sol- og vindkraft vil variere med værforholdene og har derfor ikke den samme stabiliteten. Det gjør systemet mer sårbart for feil som kan utfordre balansen.   

Strøm og spenning i strømnettet vårt er i all hovedsak vekselstrøm (AC). Det betyr at strøm og spenning følger en sinuskurve. Frekvensen er antall svingninger vekselstrømmen gjennomfører i løpet av ett sekund. I Norge og Europa har vi 50 Hz, og det betyr at strømmen gjennomfører 50 svingninger hvert eneste sekund. All elektronikk du kjøper eller har hjemme, er designet for at dette skal være i balanse, og at strøm og spenning skal svinge på 50 Hz. Dersom man får større avvik, vil ikke apparatene dine fungere som de skal