English
Publisert 11.04.2024 , sist oppdatert 24.09.2024

Kartlegging av kritiske punkt i bekker og vassdrag

Kommuner kan søke om økonomisk støtte fra NVE til å kartlegge kritiske punkt i bekker og bratte vassdrag. Oversikt over kritiske punkt kan bidra til at nødvendige tiltak blir iverksatt, og at risikoen for skader blir redusert. Målet for støtteordningen er å redusere skader knyttet til oversvømmelse.  De kartlagte kritiske punktene kan blant annet brukes til: 

  • ROS-analyse
  • Prioritere skadereduserende tiltak
  • Modellering av dreneringslinjer
  • Beredskap

Hva kan det søkes om og hvem kan søke?

Det er bare kommuner som kan søke om tilskudd. Kommunene velger om de selv vil utføre kartleggingen, eller om de vil engasjere en konsulent. Maksimalt beløp det kan søkes om er 250  000 kr. For å få innvilget hele beløpet må store deler eller hele kommunen kartlegges. Tilskuddsordningen vektlegger nettopp at hele kommunen blir sett under ett, og at det gjøres en oversiktskartlegging, ikke en detaljkartlegging. Dersom bare et fåtall bekker/mindre deler av kommunen kartlegges, vil tilskuddsbeløpet bli redusert. 

Det er åpent for at kommuner går sammen og benytter samme person/konsulent til å gjennomføre kartleggingen, og utnytter eventuelle stordriftsfordeler. I et slikt tilfelle må hver kommune levere inn en søknad og en sluttrapport som omhandler spesifikt sin egen kommune. Det er ikke mulig å fordele midler mellom ulike kommuner. Hvis samme kartlegger er benyttet i flere kommuner, må det føres tydelig hvilke utgifter som er spesifikt for den enkelte kommune. 

Hva er et kritisk punkt?

Kritiske punkt er tekniske inngrep eller et naturgitte forhold som ved økt vannføring vil føre til oversvømmelser.

Tekniske inngrep: broer, kulverter, stikkrenner, lukkede bekker og andre inngrep som innsnevrer bekkeløpet/vassdraget slik at kapasiteten reduseres.
Naturgitte forhold: Innsnevring av bekke-/elveløp, erosjonsutsatte punkt og strekninger, grunne parti pga. masseavlagring, bekkeløp som ligger høyere enn terrenget på sidene (eks. bekkevifter) og vegetasjon i og nær bekke- /elveløpet. I tillegg til områder med is-problemer.

  • Faresonekartlegging av flom (flomsonekartlegging) eller faresonekartlegging av skred i bratt terreng.
  • Det gis ikke støtte til planlegging, prosjektering og gjennomføring av risikoreduserende tiltak. Støtteordningen er ment for å få en oversikt over de kritiske punktene og deres risiko. Dette for å legge til rette for at kommunene kan planlegge, prosjektere og gjennomføre risikoreduserende tiltak  
  • Kartlegging av kritiske punkt knyttet til overvann
  • Kjøp av utstyr
  • Modellering av flomveier/skredbaner. Med modellering menes her som hydraulisk modellering som ikke baserer seg på en ren terrenganalyse. Eksempel på dette er modellering som gjøres ved bruk av programmene HEC-RAS og MIKE. Årsaken til at støtteordningen ikke dekker dette er for å unngå overlapp med støtteordningene for faresonekartlegging for flom og faresonekartlegging av skred i bratt terreng. Enkel modellering som baserer seg på en terrenganalyse dekkes av støtteordningen. Får å få oversikt over hvor vannet renner når et kritisk punkt oversvømmes, kan modellering ved hjelp av dreneringslinjer være gunstig. 
  • Tilskudd til kartlegging av områder uten bebyggelse eller nye utbyggingsområder. 
  • Utredning som allerede er gjennomført eller som uansett vil bli gjennomført uten tilskudd.
  • Utredning som dekkes av forsikringsordninger for naturskader eller erstatninger fra statens naturskadeordning
  • Du kan få opptil 250 000 kroner.
  • For å få innvilget hele beløpet må store deler eller hele kommunen kartlegges. Dersom bare et fåtall bekker/mindre deler av kommunen kartlegges, vil tilskuddsbeløpet bli redusert.
  • Det er ingen egenandel
  • Dersom kartleggingen koster mindre enn søkesummen vil det bli utbetalt tilskudd tilsvarende reelle dokumenterte kostnader.
  • Tilskuddet utbetales etter at kartleggingen er fullført, etter at NVE har mottatt rapport og regnskap over medgåtte kostnader.
  • Tilskuddsandelen kan reduseres dersom kartleggingen vil bidra til å tilrettelegge arealer for ny bebyggelse eller infrastruktur i tillegg til å sikre eksisterende.
  • NVE kan ikke gi tilskudd til utgifter til merverdiavgift som refunderes mottakeren etter merverdiavgiftsloven.
  • Det er ikke lagt noen føringer for hvor de kritiske punktene skal lagres digitalt. Flere kommuner har valgt å lagre punktene i Statens vegvesens database NVDB. NVE arbeider med å lage en nasjonal database for lagring av kritiske punkt. Det kan komme krav om at punktene må lagres i denne databasen.
  • Kommunen tar på seg oppgavene med kartlegging, utredning og planlegging, prosjektering og/eller gjennomføring- herunder anbudsinnhenting, inngåelse av avtaler med konsulenter og entreprenører og regnskapsføring.

Slik foregår gjennomføringen

1. Første steget etter at kommunen har samlet inn nødvendig informasjon er å levere inn en søknad.

2. Søkeren vil dermed få et svarbrev på søknaden fra NVE. Hvis NVE vurderer søknaden som godkjent, vil kommunen få et brev om tilsagn til tilskudd. Finner NVE feil eller mangler ved søknaden, vil kommunen få et avslagsbrev. I avslagsbrevet vil det stå en begrunning på vurderingen, og eventuelt ting kommunen må rette opp. Når kommunen eventuelt har rettet opp manglene ved søknaden, kan de sende inn en ny søknad.

3. Når kommunen mottar brevet om tilsagn til tilskudd, starter kommunen kartleggingen. Når kartleggingen er ferdig, leverer kommunen en sluttrapport til NVE.

4. NVE vil deretter gjøre en vurdering av sluttrapporten. Vurderer NVE sluttrapporten som tilstrekkelig, vil NVE sende et utbetalingsbrev til kommunen. I utbetalingsbrevet vil det stå hvordan kommunen skal sende faktura til NVE. Er det feil eller mangler ved sluttrapporten, vil NVE gi beskjed til kommunen som vil få mulighet til å levere inn en ny sluttrapport. NVE kan også vurdere søknaden som delvis godkjent, og sender da kommunen et utbetalingsbrev med et redusert beløp.

5. I utbetalingsbrevet som kommunen mottar fra NVE, vil det stå hvordan kommunen kan fakturere NVE. Når kommunen har fakturert NVE, vil NVE betale fakturaen

Metode

Kommunene står fritt til å legge opp kartleggingen slik de ønsker. Når NVE vurderer søknader, fokuserer vi på kvalitet, gjenbrukbarhet og helhet. NVE har laget et forslag på metodikk for kartleggingen. Metoden inneholder flere komponenter, som å vurdere hvilke områder som blir oversvømt, og å komme med forslag til skadereduserende tiltak. For mer detaljert beskrivelse av metoden se NVEs veileder 3/2015. NVE anbefaler å følge denne metoden, noe som sikrer kvalitet og brukbarhet av kartleggingen. Metoden består av fire deler:

1. Identifisere åpne og lukkede bekker og bratte vassdrag
2. Identifisere og dokumentere kritiske punkt, både tekniske inngrep og naturgitte forhold
3. Vurdere hvilke områder langs bekker og bratte vassdrag som kan være utsatt for oversvømmelse.
4. Identifisere skadereduserende tiltak.

NVE kan også godkjenne søknader som har en metodikk som ikke følger de fire delene over. For at en slik søknad skal godkjennes, må søknaden redegjøre på hvorfor den valgte metoden er den mest egnede for kommunen. En slik søknad må også beskrive i hvilken grad de fire delene over er en del av kartleggingen​

Hvem gjør hva når?

  • Løpende søknadsfrist
  • NVE kan be om utfyllende opplysninger som er nødvendig for å behandle søknaden og kan avholde befaring som er nødvendig for å vurdere søknaden.

 

  • Kommunen tar på seg det fulle ansvaret med gjennomføring av tiltaket.
  • Blir det endringer i planene for prosjektet underveis skal NVE orienteres om dette.
  • Fristen for å levere sluttrapport er 10. oktober to kalenderår etter at vedtak om tilskudd er gitt. For eksempel, er vedtak om tilskudd gitt 23. mars 2023, vil fristen for å levere sluttrapport være 10. oktober 2025. Er vedtak om tilskudd gitt i desember 2023 vil også fristen for å levere sluttrapport være 10. oktober 2025.
  • Tilskuddsmottakeren skal sende en rapport til NVE når tiltaket er ferdigstilt. Tilskuddet utbetales på grunnlag av tilsendt rapport og regnskap over medgåtte kostnader etter at tiltaket er fullført.
  • Kommunen står fritt til å strukturere sluttrapporten etter eget ønske. Sluttrapporten skal inneholde en beskrivelse av kartleggingen og resultatene. Sluttrapporten må også inneholde en grundig beskrivelse av finansieringen av kartleggingen. Her kan du lese mer om hva som bør være med i sluttrapporten.

Før du søker

For at vi skal kunne behandle søknaden din uten forsinkelser, må søknaden være så komplett som mulig ved innsendelse. Les gjennom dette:

  • NVE vil vektlegge søknader hvor vi ser at hele kommunen blir sett under ett, og at det gjøres en oversiktskartlegging, ikke en detaljkartlegging. Dersom bare et fåtall bekker/mindre deler av kommunen kartlegges, vil tilskuddsbeløpet bli redusert.
  • NVE skal prioritere kartlegging av områder med bebyggelse etter en risikobasert tilnærming. Søknader som har høy samfunnsmessig nytteverdi opp mot kostnadene skal prioriteres og det legges særlig vekt på å redusere fare for tap av menneskeliv.
  • Søknadene prioriteres innenfor rammen av årlige budsjettildelinger til NVE.
  • Beskriv kommunens arbeid med å redusere naturfarerisiko og hvordan kartleggingen av kritiske punkt skal brukes i dette arbeidet.
  • Hvilke områder og hvor stor del av kommunen som ønskes kartlagt.
  • Hvilken bebyggelse som er utsatt for fare i de ulike områdene som kartlegges. Kommunen bes om å komme med et anslag på hvor mange bygninger som er utsatt.
  • Gi en detaljert beskrivelse av områdene som skal kartlegges. Eks. nedbørsfeltets størrelse og egenskaper, om bekken/vassdragene har stor massetransport, informasjon om eventuelle flomsikringer eller andre avbøtende tiltak som er utført i nedbørsfeltet, om det er isproblemer i områdene eller forhold knyttet til bebyggelse/infrastruktur.
  • Redegjørelse for hvilken metode som skal benyttes i kartleggingen. Velger kommunen å benytte en annen metode enn NVEs anbefalte, må kommunen redegjøre for hvorfor denne er mer egnet for kommunen.
  • Beskriv hvordan de kritiske punktene skal lagres digitalt
  • Kommunen bes om å legge ved et oversiktskart som viser hvilke områder som skal kartlegges. Kommunen har mulighet til å laste opp andre kart hvis dette er ønskelig.

Søknadsskjema

Husk at du må skaffe Altinn-rollen “Energi miljø og klima” før du kan åpne skjemaet.

Tilskudd til kartlegging av naturfare (Altinn)

Søknadsfrist

Søknadsfristen er fortløpende.

Hvem kan søke?

Det er kun kommuner og Longyearbyen lokalstyre som kan søke om tilskudd å kartlegge kritiske punkt i bekker og bratte vassdrag.

Det gis ikke tilskudd til Jan Mayen og bilandene.

Forskrift om naturfaretilskudd

Hvordan kartlegge kritiske punkt i bekker og bratte vassdrag? Veileder 3/2015

Se alle de andre tilskuddsordningene

Kommunar som har fått tilskott til kartlegging av kritiske punkt

Kontakt NVE
Tel: 22 95 95 95
E-post: nve@nve.no

Merk e-post med "spørsmål om kartlegging av kritiske punkt i bekker og vassdrag" i emnefeltet.