Sist revidert: 12.11.2020

Hvordan utreder du fare for steinsprang?

Dette er en gjennomgang av prosedyren for å utrede faren for steinsprang i et område. Utredningsprosedyren består av fire steg – fra å vurdere om steinsprang er en aktuell prosess i området til å avgjøre om sikkerhetskravene i TEK17 § 7-3 er oppfylt med tanke på denne typen skred. Den omhandler alle vurderinger og tiltak som er spesifikke for steinsprang, men du må også gjøre vurderinger som er generelle for alle typer skred.

Det er derfor avgjørende at du ser denne prosedyren i sammenheng med hele veilederen – spesielt kapitlet «Hvordan utføre en skredfareutredning».



Hva er steinsprang?

Steinsprang brukes om hendelser der én eller et fåtall steinblokker løsner og faller, spretter, ruller eller sklir nedover en skråning (Figur 1). Steinsprang har et relativt lite volum, inntil noen hundre kubikkmeter. Større volum (inntil noen tusen kubikkmeter) kan imidlertid også klassifiseres som steinsprang dersom skreddynamikken tilsier det. Steinblokkene beveger seg nedover stort sett uavhengig av hverandre, og vil tape energi når de slår ned i bakken og spretter, eventuelt knuses. I bratte fjellsider følger de terrenghelningen, men når terrenget blir slakere, kan blokkene bøye av og gå ut til sidene for fallretningen (Figur 2).

Steinsprang kan forekomme gjennom hele året, men ofte ser vi en økt hyppighet om våren og høsten. Dette har bakgrunn i fryse/tine-prosesser, rotsprengning eller store nedbørsmengder som fører til høyt vanntrykk i sprekkene i fjellet. I lavere høyder (under 100 moh.) og nær kysten er ikke årstidsvariasjonene så tydelige på grunn av fravær av fryse-/tine-sykluser.

Figur 1: Steinsprang Mundheim i Kvam herad i 2004 (Foto: Odd Are Jensen, NVE)

Figur 1: Steinsprang Mundheim i Kvam herad i 2004 (Foto: Odd Are Jensen, NVE)

Figur 2: Bildet er fra et steinsprang i Fortun, Luster, 2014 (Foto: Statens Vegvesen)

Figur 2: Bildet er fra et steinsprang i Fortun, Luster, 2014 (Foto: Statens Vegvesen)

Flogstein og remobilisering av terrengblokker

Flogstein og remobilisering av terrengblokker er prosesser som ofte utgjør en mindre del av den totale steinsprangfaren. Dersom disse prosessene er vesentlige med hensyn til den totale steinsprangfaren, må det gjøres tilstrekkelige vurderinger på lik linje med steinsprang for øvrig. Remobilisering av terrengblokker er også en aktuell problemstilling under jordskred, og omtales derfor begge steder.

 

Hva er flogstein?

Flogstein, eller steinsprut, oppstår typisk når en steinblokk faller ned fra en stor høyde og knuses mot en hard bergflate (sva) i foten av fjellsiden (Figur 3). Helningen ved foten av fjellsiden er normalt vesentlig slakere enn fjellsiden ellers (rundt 30°). Mindre steinfragmenter slynges da ut i stor hastighet og i stor høyde. Dette gir en ideell utslagsvinkel, og flogstein følger gjerne en uvanlig høy bane med resulterende langt utløp – nærmest som et prosjektil som skytes ut. Det er observert tilfeller hvor større blokker (inntil ca. 0,1 m3) har gått betydelig lenger ut enn øvrige skredmasser.  

Flogstein er likevel som oftest små, typisk mellom 0,001 og 0,01 m3, men erfaringer viser at flogstein kan ha landingshastighet på mellom 70 og 80 m/s og kan følgelig slå ned med betydelig kraft. Det betyr at flogstein kan gjøre mye skade, selv om fragmentet er små.

Figur 3: Bilde av et steinsprang i Tyssedal som medførte nedslag av flogstein, 2012 (Video: Arvid Aga). Steinfragmenter som slynges ut i alle retninger ved knusing av en større blokk mot bergoverflaten.

Figur 3: Bilde av et steinsprang i Tyssedal som medførte nedslag av flogstein, 2012 (Video: Arvid Aga). Steinfragmenter som slynges ut i alle retninger ved knusing av en større blokk mot bergoverflaten.

Hva er remobilisering av terrengblokker? 

Løse enkeltblokker som ligger i bratt terreng kan utgjøre en fare ved at de løsner igjen senere, såkalt remobilisering. I prinsippet kan alle blokker remobiliseres. Det gjelder særlig blokker som ligger fritt i hellende terreng, eller som ikke er låst i ur (Figur 4 og 5).

Slike steinblokker kan settes i bevegelse ved for eksempel:

  • Fryse-/tineprosesser
  • Skred
  • Sig i løsmasser
  • Rotvelt
  • Erosjon
  • Dyr
  • Vind
  • Vann
  • Jordskjelv
  • Menneskelig aktivitet
Figur 4: Fyllittblokk som løsnet fra løsmassene i fjellsiden i Flåmsdalen og kom ned ved bolig (1990) (Foto: U. Domaas, NGI).

Figur 4: Fyllittblokk som løsnet fra løsmassene i fjellsiden i Flåmsdalen og kom ned ved bolig (1990) (Foto: U. Domaas, NGI).

Dersom slike blokker kommer i bevegelse separat fra løsmassene er det naturlig å behandle bevegelsen som steinsprang. Der løsneårsaken er løsmasser i bevegelse må du vurdere skråningen også ut fra prinsippene for jordskred.

 

Figur 5: Løs blokk i terrenget som har stoppet mot et tre. Ved rotvelt kan denne blokken remobiliseres (Foto: A. Øystese, Multiconsult).

Figur 5: Løs blokk i terrenget som har stoppet mot et tre. Ved rotvelt kan denne blokken remobiliseres (Foto: A. Øystese, Multiconsult).