073/2 Smeddøla i Lærdalsvassdraget
Vernegrunnlag: Høyfjellsvassdrag på Fillefjell. Vann og elver i høyfjellet er godt synlige i terrenget. Elva ned til dalbunnen går i kraftig foss og fossestryk. Elveløpsformer, botanikk, landfauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Viktig for friluftslivet.
Bleie (1820 moh.) og Suletinden (1781 moh.) ruver i det rolige høyfjellslandskapet. Sulevatn, Slettningen og Øvre og Nedre Smedalsvatn er de største innsjøene i nedbørfeltet. De to sistnevnte ligger i hoveddalføret. Sulevatn er overført til Mørkedøla i sør med en reguleringshøyde på 7 m. Fra Nedre Smedalsvatn renner elva i sørvestlig retning til samløp med Mørkedøla ved Borlaug.
Fillefjell har en variert geologi med hard berggrunn tilhørende Jotundekket i nord og sør og med løsere avsetningsbergarter og grunnfjell mot vest. Forskjellen i berggrunnen gjenspeiler seg i terrengformene og setter sitt preg på dyre- og plantelivet.Fillefjell er valgt som et representativt område for hydrologiske forhold i norsk høyfjell. Forskningsaktivitet har pågått her i mange år. DNT-hyttene Sletningbu og Sulebu ligger i nedbørfeltet, og merkede turstier binder Jotunheimen i nord sammen med Aurlandsfjellene, Finse og Hardangervidda i sør og Valdresflya i øst. Hele Lærdalsvassdraget, kjent for sitt gode laksefiske, er et av de mest besøkte vestlandsvassdragene.
Fotosider:
073-2_Smeddøla_elvestrekning_fotoside.pdf
