Vernegrunnlag: Anbefalt referansevassdrag. Størrelse og beliggenhet på Sørlandet. Vassdraget strekker seg fra høyfjell til utløp i fjord, representerer en av de største dalene på Sørlandet, og utgjør sentrale deler av et variert og kontrastrikt landskap der elver, vann og myrer er fremtredende. Elveløpsformer med tilhørende aktive prosesser, isavsmeltingsformer, botanikk, fuglefauna, landfauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet.Store kulturminneverdier. Viktig for friluftslivet.

Kvåsfossen ved Kvås er et verdifullt landskapselement. Fossen er mektig og høres godt på lang avstand, men en må tett innpå for å kunne se den. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, sept. 2007)

Lyngdalselva kommer fra heiene mellom Kvinesdal og Åseral og har utløp innerst i Lyngdalsfjorden. 

Nedbørfeltet har flere sidegreiner som er viktige deler av vassdraget. Den største sidegreinen er Møska, som renner sammen med Lyngdalselva like før utløpet i Lyngdalsfjorden. Over hele nedbørfeltet ligger også et stort antall større og mindre innsjøer med Lygne som den klart største, sentralt beliggende i hovedvassdraget.

Nedbørfeltet viser landformer og prosesser som er typiske for denne delen av Sørlandet. Heiene, som når opp mot 1000 moh., er småkuperte og heller svakt mot kysten i sør. Særlig i heiområdene hvor det ligger et uttall av små og store vann som er bundet sammen av ofte bare små elver eller bekker, er vannsystemet verdifulle deler av naturlandskapet. Hoveddalen Lyngdal er markert nedskåret i heiflaten. Elva har et variert løp fra fosser og stryk til roligflytende i meandere. Sør for Rom utvider dalen seg brått. Her ligger betydelige mengder løsmasser i dalbunnen. Raet krysser dalføret ved Birkeland og demmer opp Lygne.

Edellauvskog dominerer dalsidene. Lenger opp går vegetasjonen over i bjørk- og furuskog. Bare 10 prosent av arealet ligger over skoggrensen. Vassdraget har mange biologiske kvaliteter, blant annet ligger verdifull våtmark ved Mjåvatn nord for Hekkfjell. Lengst i sør vokser noen av de mest velutviklede edellauvskoger i landet.

Området utmerker seg med et allsidig dyreliv. Det gjør vassdraget viktig for jakt. Fiskebestandene har gått sterkt tilbake på grunn av forsurning. Det drives likevel noe sjøørretfiske og ålefiske. Nedre deler av vassdraget er lett tilgjengelig, mens øvre deler er veiløse. Store friluftlivsinteresser er knyttet til nedbørfeltet, særlig partiene nord for riksveien. Bosetningen er konsentrert til hoveddalføret. Her finnes også de største jordbruksarealene. 

Kulturminnene og kulturlandskapet er typisk for Vest-Agder. Særlig er minnene fra jernalderen og nyere tid egnet til å belyse spørsmål av kulturfaglig interesse.

Lyngdalsvassdraget er et av de få vassdragene på Sør- og Østlandet som strekker seg uregulert fra fjell til hav. Nede på deltaet er flere av meandersvingene forbygd, men vannsystemet er ellers lite påvirket av tekniske inngrep. Store verneverdier er knyttet til friluftsliv, naturvitenskap og kulturminner. I øvre del av vassdraget ligger Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsområde, med verneformål; Vakkert naturområde med urørte fjell og villrein. Flere mindre landskap- og naturreservater finnes lenger sør i vassdraget. På grunn av vassdragets urørthet er det med i et nasjonalt overvåkingsprogram for langtransporterte forurensinger (vannkvalitet). Hydrologisk har vassdraget stor verdi blant annet fordi det foreligger en lang observasjonsserie over vannføringen fra Tingvatn vannmerke.

Fotosider:

024-2_Lyngdalselva_Kvåsfossen_fotoside.pdf

024-2_Lyngdalselva_Lygne_fotoside.pdf

024-2_Lyngdalselva_Moi_fotoside.pdf

024-2_Lyngdalselva_utløp_fotoside.pdf