Vernegrunnlag: Lavlandsvassdrag med kystnær beliggenhet på Sørlandet. Korte elvestrekninger, små og etter forholdene store vann er sentrale deler av et småkupert landskap. Vannfauna inngår som viktige deler av det biologiske mangfoldet. Store kulturminneverdier. Vernet er ledd i verneplanens intensjon om å dekke ulike typer vassdrag.

Glupekilen mellom Skagestadvatnet og Djupovatnet. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, sept. 2007)

Lona ligger øst-nordøst for Mandal. Vassdraget har utløp via Harkmarkfjorden til kysten. 

Høyestliggende vatn i nord er Systadvatnet, 63 moh. Området har flere mindre vatn. Hovedelva kommer fra nord og kalles Suvassbekken. Denne og Djupdalsbekken  fra vest renner ut i det 2,5 km lange og smale Skagestadvatnet, 3 moh. Skagestadvatnet med et areal på 1,1 km2 og Djupovatnet, 1 moh., på 1,7 km2, ligger sentralt i vassdraget og utgjør en relativt stor del av nedbørfeltet. Fra Djubovatnet til utløpet i fjorden det en elvestrekning på bare 200-300 meter. Vardehei (243 moh) i nord, ruver høyest i det småkuperte landskapet.

Skagestadvatnet og Djupovatnet representerer en type ferskvannslokaliteter som er blitt sjeldne på Sørlandet. Særlig er Djubo­vatnet er spesielt. Vannet inneholder flere arter smådyr som tidligere ikke er funnet i denne delen av landet. Vannet er også spesielt ved at det er meromiktisk, dvs at de dypeste vannlagene ikke røres/sirkulerer om våren og høsten. Vassdraget har også en god bestand av sjøørret, ørret, abbor og ål.

Ved den lille tømmerkirken fra 1613 ved Harkmark ligger gravhauger og bautasteiner. Feltet har ellers mange forskjellige kultur­minner som dekker et langt tidsrom. Harkmark mølle er et sjeldent kulturminne med stor kulturhistorisk verdi.

E18 går gjennom nedbørfeltet som har spredt bosetning.

Fotosider:

022-3_Lona_Djubovatnet_fotoside.pdf

022-3_Lona_utløp_fotoside.pdf