Vernegrunnlag: Kystnær beliggenhet på Sørlandet. Vassdraget drenerer en markert nord-sør gående sprekkedal og binder sammen det småkuperte heilandskapet i indre deler med det flatere kystlandskapet ved utløpet. Elveløpsformer, botanikk, fuglefauna, landfauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier.

Elvestrekning ved Utkjerr, nord for Greipstad i nedre del av vassdraget. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, sept. 2007)

Søgneelva strekker seg ca. 30 km inn i landet mellom Mandal og Kristiansand. Vassdraget renner ut i Høllefjorden ved tettstedet Høllen.  

I et småkupert heilandskap øverst og lengst nord i vassdraget ligger Sognevatnet og Hagelandsvatnet. Ved Stokkeland vider dalen seg ut og herfra til utløpet meandrerer Søgneelva i den vide og flate Songdalen. Vassdraget har flere mellomstore vann, hvorav det langstrakte Rossevatnet i sørøst, er det største. De største sidevassdragene ligger øst for hoveddalen.

I øvre del og på tørre partier dominerer furuskog, mens de nedre deler preges av eik, alm og lind. Det er bosetning i dalførene. Kulturmark utgjør en stor del av de nedre delene. Floraen er artsrik særlig på de varmeste partiene med best vekstforhold, og det er funnet flere sjeldne arter. Sognevatn er fredet som naturreservat på grunn av fugle- og plantelivet.

Ved utløpet og lenger innover Sogndalen ligger steinalderboplasser. Ved utløpet er det også funnet en hustuft fra bronsealderen, et sjeldent fornminne. jernalderens gårds­bosetting markeres ved de mange gravhauger fra fjorden og innover hoveddalføret. Spesielt interessante er runesteinen på prestegården og bygdeborgen ved Tjomsevatn. Omfattende sagdrift har etterlatt seg dammer og ruiner av sager. Den opprinnelig vanndrevne saga på Spikkeland står fortsatt.

Vassdraget er representativt for de litt lengre elvedalene på Sørlandet.

Fotosider:

022-1_Søgneelva_Greplandsvatn_fotoside.pdf

022-1_Søgneelva_Hægeland_Åsen_fotoside.pdf

022-1_Søgneelva_Utkjerr_fotoside.pdf