Vernegrunnlag: Urørthet. Vassdraget er sentrale deler av et landskap der store deler har fjellvidde med mange vann. Elver går i foss og fossestryk ned i en flat og relativt kort dalbunn før utløp i fjord. Berggrunnen, elveløpsformer, isavsmeltingsformer og botanikk inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Viktig for friluftsliv og reindrift.

Storelva har utløp innerst i Burfjorden (Foto 19/6-2009, Gunnar Kristiansen)

Fra platået mellom Altafjorden og Kvænangen kommer Storelva (Buvrovuonjohka) som renner nordvestover i den vide Burfjorddalen. Innerst i dalen ligger Middavarre gruver, hvor det tidligere ble utvunnet jernmalm. Storelva har et meandrerende løp ned til utløp innerst i Burfjorden, en sidearm til Kvænangen. Ved utløpet ligger Burfjord, kommunesentert i Kvænangen kommune.

Berggrunnen er kompleks  med mørke grunnfjellsbergarter i sør og fjellkjedebergarter i nord. Fra fjorden og sørover til Svanfjellet er dalbunnen fylt med kvartære avsetninger opptil om lag 100 moh. Løsmassene tolkes som israndavsetninger, trolig fra Yngre Dryas, da brefronten lå rett sør for fjordbotnen. Elva har senere skåret seg ned i avsetningene og ført materiale med seg, og lagt det igjen som elvesletter ned mot Burfjorden. Sør for Svanfjellet ligger en større elveslette 100-105 moh. Elvesletten ligger inntil et stort myrparti, Bekkamyra naturreservat, som er vernet på grunn av betydningen for ender og vadefugler. Furuskogen i Burfjorddalen går opp i 200 moh. Floraen er interessant, og store interesser er knyttet til grusørene langs Storelva hvor Kvænangsvalmuen vokser. Denne planten finnes ikke andre steder.