Vernegrunnlag: Anbefalt referansevassdrag. Størrelse og beliggenhet. Vassdraget er sentrale deler av et særpreget og variert landskap fra høyfjellsvidde i sør, og stedvis skarp overgang til nordvendt dalføre med etterhvert flat og bred dalbunn. Foss og fossestryk. Utløp i fjord. Elveløpsformer, isavsmeltingsformer, botanikk, vannfauna og fugleliv inngår som viktige deler av naturmangfoldet Viktig for friluftslivet.  

Mollisfossen ligger i overgangen mellom høyfjellsvidde og øvre del av Reisadalen. Fossen, med et fall på 269 meter, har stor opplevelsesverdi. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, august 2008)

Reisavassdraget (Ráiseatnu) har sitt utspring i de sørvestlige delene av Finnmarksvidda i grensetraktene mellom Norge og Finnland. Herfra renner elva ca. 120 km i nordvestlig retning til den løper ut i Reisafjorden ved Storslett.

Øverst består vassdraget av to grener, Njallajåkka og Raisædno. De to grenene har utspring i to store innsjøer. Hovedelva har et jevnt fall, bare brutt av enkelte stryk og fosser. På de nederste partiene har elva et lite fall, og floa har virkning hele 6 km innover dalen. I nedre del går elva i et variert løp med loner og kulper. Sidekantene er forbygd over lange strekninger. Sideelva fra Kildalen er utbygd og regulert. Mellom Bilto og Imofossen danner Reisadalen et gjel som fortsetter i en trang og ufremkommelig dal ovenfor Imofossen. Landskapet i og omkring hoveddalføret varierer fra et rolig viddelandskap i de sørlige deler til en trangere v‑dal omgitt av høye tinder i nord. Fra høyfjellsplatået på hver side av hoveddalen skjærer daler seg ned med fosser og stryk. Mollisfossen med fall på 269 m er av de mektigste og vakreste, selv om en mindre del av feltet er overført østover.

Hoveddalføret og de store sidedalførene er skogrike. Skog dekker ca. 15 % av nedbørfeltet. I nedre del dominerer furuskog, men furu går helt opp til Imo. Langs nedre deler av elva finnes frodig lauvskog av gråor og selje. Særlig i de indre sørøstlige delene finnes store myrarealer.

Det er bosatt ca. 1700 personer i dalen, og det er mulig å trafikkere elva med elvebåt helt opp til Nedrefoss. Elvebåtvirksomheten har lange tradisjoner. Nedenfor gården Sarelv er det relativt store jordbruksarealer.

Berggrunnen er variert og omfatter både harde, tungt forvitrelige grunnfjellsbergarter, kvartsitter, grønnsteiner, og amfibolitt, men også innslag av sedimentære bergarter forekommer. I vassdraget er det flere kvartærgeologisk verdifulle partier. Hoakanjavri er rikt på spylerenner og eskere som vitner om intense prosesser i en fase av innlandsisens nedsmelting. Formene er klare og instruktive. Imofossen danner en særpreget canyon som er skåret 50-75 m ned i grunnfjellet. Lengden er over 1 km, og her finnes flere store jettegryter. Ved fjordmunningen er det bygd opp et stort delta. Flora og vegetasjon er frodig og artsrik. I alt er det påvist over 500 karplanter. Av Skandinavias 230 fjellplanter er 193 funnet i Reisa. Mange av artene er sjeldne og noen er bare funnet noen få steder utenfor vassdraget. På grusbanker og elveøyrer vokser gode bestander av klåved og kveinhavre. Kveinhavre er bare kjent fra Reisavassdraget. Palsmyrer med nedsmeltingsdammer er interessante i seg selv og har spesiell flora, blant annet brannull.

Nedbørfeltet er rikt på vilt. Her lever en levedyktig stamme av bjørn, og feltet har trolig landets beste bestand av jerv og fjellrev. Fuglellivet er også svært interessant. Fjæreområdet utenfor Storeslett er blant de artsrikeste trekklokaliteter for våtmarksfugl i landsdelen. I vassdraget hekker en mangfoldig fauna av våtmarksfugler, rovfugler, ugler og spurvefugler.

Produksjonen av innlandsfisk og til en viss grad laks, sjørøye og sjøaure, er stor. Lakseførende strekning er hele 90 kilometer.

Reisavassdraget med Reisadalen er et av de mest verneverdige vassdrag i hele landsdelen. Det er dokumentert store verneverdier både på den natur‑ og kulturvitenskapelige sektor. Det er registrert et mangfold av kulturminner fra samisk, kvensk og norsk kultur. Reisadalen sies å være den mest utpregete kvenske dalen i Nord-Norge. Det er påvist kulturminner fra en jernaldergård og tufter fra kystsamisk bosetting. Begge deler betegnes om sjeldne.

Reisadalen er kjent som en særlig vakker dal, med stor betydning for friluftslivet. Store deler kan betegnes som villmark. Helt spesielle kvaliteter er forbundet med en elvebåttur opp til Mollisfoss. Nedbørfeltet har et av de mest intensivt utnyttede reinbeiter i landet og betraktes som et kjerneområde for reindriften i landsdelen. De øvre deler av feltet inngår i Reisa nasjonalpark og to tilhørende landskapsvernområder. Deltaet i fjorden er foreslått vernet som våtmarksreservat.