Vernegrunnlag: Urørthet: Anbefalt referansevassdrag. Kystnær beliggenhet i Troms. Elver, vann og myr er sentrale deler av et nordvendt, skogløst landskap med høy årsnedbør på ytre Arnøy. Avstanden fra høye fjell til dalbunnen som er dominert av myr og videre til havet, er kort. Elveløpsformer, isavsmeltingsformer, botanikk, vannfauna og fugleliv inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Viktig for reindriften.

Foto: Jarl Øvstedal 1994.

Nord‑Rekvikelva ligger på yttersiden av Arnøy. Vassdraget drenerer fra sør mot nord. Fra flere vann 160‑430 moh. i sørlige deler av nedbørfeltet renner flere elver i fosser og stryk til Stormyra. Herfra renner elva med lite fall drøyt 2 km før den når havet. Fjellpartiene er bratte, men vegetasjon karrer seg fast i brattlendet og langt opp mot toppene. Selve dalprofilen er flat. Høyeste fjelltopp er Arnøyhøgda.

Berggrunnen er dominert av ulike gneiser. Oppover Norddalen er det overveiende glimmerskifer og fyllitt. En høy strandvoll,ca. 200 m lang, går på vestsiden av dalen. Midt i dalen følger en rekke lave strandvoller under hverandre. Vollene er dannet samtidig på et tidspunkt da ytre deler av Arnøy ble isfritt. En lang fjellskredtunge strekker seg 400‑500 m ut fra dalsiden og består av store mengder blokk og stein med en mektighet på opptil 8‑10 m.

Dalbunnen i vassdraget domineres av matte‑ eller tuemyr. Store arealer med heivegetasjon finnes også på tørre steder. Lavtvoksende bjørketrær, ispedd rogn og selje og et feltsjikt dominert av blåbær, danner det som er av skog.

Det er registrert ca. 40 fuglearter. Særlig tallrike er vadere og måkefugl. Av sårbare arter finnes havørn. For naturfagene er vassdraget et egnet referansevassdrag.

Det er funnet tufter fra steinalderen ved Nord‑Rekvik. Kystsamisk bosetning på øyene i Troms er kjent i skriftlige kilder fra 1600‑tallet. Ved Nord‑Rekvik ligger det flere gammetufter, en annen tuftgruppe og hellekistegraver. I fjellene finnes kulturminner knyttet til reindriften.

Nord‑Rekvik, Rotvåg og Årsandvik spilte en sentral rolle i forbindelse med partisanvirksomheten i Nord‑Norge under 2. verdenskrig. Skjulesteder, hovedsakelig huler i fjellet, er minner fra denne virksomheten. All bebyggelse ble brent under krigen. Vassdraget er nå fraflyttet. På tuftene etter de gamle gårdene finnes noen private hytter.