Vernegrunnlag: Urørthet. Vassdraget er sentrale deler av et kontrastrikt og variert landskap med kort avstand fra alpine høyfjell med breer til utløp i fjord. Elveløpsformer, isavsmeltingsformer, botanikk og landfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Viktig for friluftslivet.

Fra nedre del, rett før utløpet. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, juni 2009)
Lyngdalselva (Vuosvátjohka) har sine kilder i Lyngsalpene 1833 moh. (Jiekkevarri). Fra et vilt fjellandskap med flere relativt store breer renner Lyngdalselva vestover til utløp i Lyngen ved Furuflaten. Med unntak av bebyggelsen og riksveien som krysser elva ved utløpet, er vassdraget upåvirket av tekniske inngrep.

Berggrunnen er variert fra grønnsteiner til glimmerike bergarter. Landskapsformene er preget av glasiale og fluviale prosesser, rasaktivitet og berggrunnens struktur. Indre deler av dalen har et vakkert akkumulasjonsfelt med sandur og ulike morener i tilknytning til dagens breer. Ved munningen av Lyngsdalen ble det utviklet en rekke terrassenivåer etterhvert som landet hevet seg etter istiden. Dalen er godt egnet for geofaglige prosesstudier.

Et interessant plante‑ og dyreliv ble også lagt til grunn for vernet.