Vernegrunnlag: Urørthet. Beliggenhet i Lyngen. Vassdraget er sentrale deler av et kontrastrikt og variert landskap med kort avstand fra alpine høyfjell med breer til utløp i fjord. Elveløpsformer, isavsmeltingsformer, botanikk og fugleliv inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Viktig for friluftslivet.

Elva går i fossestryk i nedre del av vassdraget. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, juni 2009)
Kvalvikelva (Goalsejohka) renner ut i Kvalvik på østsiden av Lyngenhalvøya. Indre og sentrale deler av nedbørfeltet tilhører Lyngsalpene, og elva drenerer nordre del av Jiekkevarrimassivet, som er Troms høyeste fjell (1833 moh.). Alpine landformer er velutviklet. Fugledalsfjellet, Jiekkevarris nabo i nord, er feltets høyeste punkt. Rypedalsbreen, den nordligste utløperen fra Jiekkevarri, er største breen. Nedre del av Kvalvikdalen er en trang v‑dal som vider seg ut til en bred u‑dal ovenfor Dalfossen. I de bratte dalene finnes flere større og mindre botnbreer. De gir det meste av tilsiget til hovedelva, som renner svært stri. Berggrunnen er sammensatt, men domineres av gabbro, amfibolitt, grønnskifer og fyllitt med kvartsittlag. I nedre del finnes glimmerskifer og marmor. Ved Rypedalsvatna er det avsatt flere markerte endemorener og ved munningen av hoveddalen ligger et mektig delta med toppflate 75 moh.
Størstedelen av nedbørfeltet har fattig mellom‑ og høyalpin fjellvegetasjon, oppbrutt av berg og blokkhav. Over skoggrensen i nedre del preges vegetasjonen av heier med blåbær og krekling som typiske arter. Under skoggrensen på ca. 300 moh. finnes rik lauvskog der gråor dominerer. Et urte‑ og bregnerikt gråorbelte av stor botanisk verdi følger elvestrengen. På tørre steder opptrer bjørk som viktigste treslag. Interessant er de store forekomstene av trollurt. Mellom Dalvatnet og Dalfossen finnes rik lavalpin vegetasjon med innslag av interessante kildesamfunn. Kvalvikfjellet er et av Lyngenhalvøyas mest artsrike plantefjell. Et større fjæreområde ved utoset er en gunstig trekk‑ og rastelokalitet for vannfugl. Feltet har mange gode hekkeplasser for klippehekkende rovfugler. I løpet av 1700‑ og 1800‑tallet innvandret en del kvener og nordmenn til Lyngen. Kvalvikgrenda har mange kulturminner fra den samiske, kvenske og norske bosetningen.

Landskapet er storslått med store opplevelsesverdier som Dalfossen, oreskogen i nedre del og det brepregede landskapet rundt indre Rypedalsvatn.