Vernegrunnlag: Vassdraget har en sentral funksjon i et variert landskap som omfatter hele dalen Breivikeidet samt fjellområdene rundt. Elva har utviklet et instruktivt meandersystem i sedimentene i dalbunnen. Elveløpsformer, isavsmeltingsformer, botanikk, vannfauna og landfauna, særlig fugleliv inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Nærhet til større tettsted. Viktig for friluftslivet.

Fra nedre del av vassdraget. (Foto: Gunnar Kristiansen)

Breivikelva ligger øst for Tromsø, på halvøya mellom Balsfjorden og Ullsfjorden. Vassdraget drenerer mot nordøst og har utløp til Ullsfjorden ved Breivik.

Breivikeidet ligger i munningen av den vide, dype dalen som deler halvøya hvor fastlandsdelen av Tromsø ligger, i to omtrent like store deler. Vannskillet ligger ca. 70 moh., nær Ramfjorden i vest. Herfra renner Breivikelva i nordøstlig retning til utløp i Ullsfjorden.

Ulike avsetninger fra innlandsisens avsmelting har formet landskapet, og dette har hatt betydning for vassdragets utvikling. Selve dalen er rik på mektige løsmasseavsetninger og viser utviklingen da isen trakk seg tilbake samtidig med at landet sakte hevet seg. Dagens elv går stedvis i fine meandere over løsmassene.

Sammen med et rikt plante‑ og dyreliv er dalen et interessant mål for naturfaglige studier for skolene og Universitetet i Tromsø.

Imponerende fjellformasjoner reiser seg på begge sider av dalen. Tromsdalstind (1238 moh.) ligger på vannskillet i vest og er den mest kjente fjelltoppen.

Det er få vann i vassdraget. De fleste ligger i små botner i fjellområdet nord for dalen, ca 445 - 750 moh. Største vann er Skardlivatnet, med et areal på 0,36 km2. Dette ligger i sør, i Henrikskaret over mot vassdraget i nord.

Stormyra på Breivikeidet har også naturfaglige verdier. Sandbukta naturreservat ligger i utløpsområdet like øst for selve utløpet.Formålet med vernet er å bevare et strandområde som utgjør det største strandvollfeltet i fylket, med tilhørende plante og dyreliv.