Vernegrunnlag: Urørthet. Vassdraget er sentrale deler av et kontrastrikt landskap med relativt høye fjell og bratte dalsider med stor skredaktivitet. Elva går i foss og fossestryk. Dalbunnen, særlig nedre del, er flat med en roligflytende elv og mye myr som bl.a. er viktig for trekkfugl. Berggrunnen, elveløpsformer, isavsmeltingsformer, botanikk, vannfauna og landfauna (fugleliv) inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Nærhet til større tettsted. Viktig for friluftslivet.

(Foto: Gunnar Kristiansen)

Straumselva ligger sentralt på Kvaløya. Vassdraget drenerer mot sør og har utløp til Straumsfjorden i Straumsbukta   

Vassdraget har få vann, og elvestrekningene er relativt strie.

På vestsiden av dalen ligger omdannede dypbergarter og i øst omdannete sedimentære bergarter. I tillegg til bart fjell har fjellområdene og dalsidene store mengder skredur, blokkmark og forvitringsmateriale. Sidedalene er trange med bratte fjellsider opp mot alpine fjellformasjoner som når 900 moh.

Hoveddalen er preget av vide myrflater avgrenset av lave fjellåser. Betydelige avsetninger, både marine- og breelvavsetninger i til dels stor mektighet, ligger i nedre del av hoveddalen. Det pågår aktiv erosjon der elva har skåret seg ned i løsmassene. Forrhaugen med olivinholdig berggrunn er et markert landskapselement i hoveddalen, godt synlig, med særegen og artrik flora og blokkskred langs kanten.

I fjellet dominerer kreklinghei. Lenger ned vokser bærlyngmark på skogdekket dalbunn mens myrflatene har middels rike myrsamfunn. Nederst finnes frodig høgstaudeskog.

 Nedbørfeltet har betydning som hekke-, rasteområde for vadefugl, men også spurvefugl er svært vanlig. Hoveddalføret er viktig for trekkfugler. Feltet er rikt på rovfugl og flere av dem hekker. Området har en stor elgstamme der feltet har kalvingsplasser og rikt vinterbeite.

Nedbørfeltet har et urørt preg og er attraktivt som tradisjonelt friluftsområde. Beliggenheten nær store befolkningssentra (Tromsø) øker bruken. Kulturminneinteressene er svært store. Disse representerer samisk bosetting og kontinuitet og viser ulik bruk gjennom lang tid.