Vernegrunnlag: Beliggenhet i Sør-Troms. Vassdraget er relativt stort og sentrale deler av et variert landskap fra høyfjell til fjord. Hoveddalen er lang og karakteristisk med gradvise overganger fra fjelldal til sletteland ved kysten. Elveløpsformer, botanikk, landfauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Viktig for friluftslivet.

Kistefossen i nedre del av vassdraget. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, juni 2009)

Salangselva har utløp ved Sjøvegan i Sagfjorden, en østlig sidegrein til Salangen. Det meste av vassdraget ligger sør i Troms fylke. Deler av nedbørfeltet ligger i Nordland, og en mindre del helt i sør ligger i Sverige.

Fra riksgrensen i sør renner Stordalselva, som den heter her, nordover i den trange og dype Stordalen. Ved Bunes kommer også elva fra Budalen inn. Et kupert høyfjellslandskap med et stort innslag av breer omkranser dalføret. Dalen vider seg etter hvert ut og får slakere dalsider.

Kalkrike bergarter resulterer i en rik flora, og særlig er fjellfloraen variert. Derfor er Vadvetjåkka nasjonalpark opprettet på svensk side. På norsk side ligger Rohkunborri nasjonalpark.

Etter samløp med Raudalselva som kommer fra Raudalsvatnet i vest og Budalselva fra øst, tar hovedelva navnet Salangselva. E6 følger Salangsdalen fra Lundlia. Ved Brandhaug svinger elva mot vest, mens E6 fortsetter mot Bardufoss i nordvest. Før utløpet ved Salangen innerst i Salangsfjorden renner elva gjennom Øvrevatnet og Nervatnet.

Det har vært utført omfattende biologiske undersøkelser i vassdraget. Studier på hjemvandring hos laks og røye sto sentralt i arbeidet som ble drevet fra forskningsstasjonen ved Nervatnet. Resultatene herfra har vakt internasjonal oppmerksomhet. Den lakseførende strekningen av Salangselva er økt med 30 km ved at det er bygd laksetrapper ved Kistefossen og Langfossene.

Fotosider:

191-4_Salangselva_Indre_del_fotoside.pdf

191-4_Salangselva_Kistefoss_fotoside.pdf

191-4_Salangselva_Nedre del_fotoside.pdf