Vernegrunnlag: Vassdraget har få vann, men særlig elvene er sentrale deler av et variert og kontrastrikt landskap fra høyfjell til fjord. Elveløpsformer, isavsmeltingsformer, botanikk og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Viktig for friluftslivet.

Rolig elveløp i dalbunnen og stedvis fine fossefall ned dalsiden i Spansdalen ved Sandmelen. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, juni 2009)

Spanselva renner nordover og har utløp innerst i Lavangsfjorden ved Tennevoll.

I øvre del lengst vest i vassdraget, renner elva roligflytende. To grener, elva med Lapphaugvatnet og elva med Stormyra møtes ca. en km nedstrøms Lapphaugvatnet. Fra Fossbakken går elva hovedsakelig i stryk.

Berggrunnen består vesentlig av glimmerskifer og gneis, men enkelte steder er det innslag av kalk. Dalføret er skogrikt og domineres av bjørk. Andre løvtreslag og furu finnes spredt. Landskapet preges av fjell og bratte dalsider med ur. En 20-30 m høy marin randavsetning er i hovedsak bygd opp av breelvmateriale. I dalbunnen er det avsatt store mengder sortert elvemateriale opp til marin grense (79 moh.).

Minner etter den kystsamiske kulturen og minnene fra nyere tid utgjør til sammen et bredt spekter av kulturminner med stor kulturfaglig verdi.

Elva er laks‑ og sjøørretførende og er viktig for friluftslivet lokalt og for befolkningen i Narvikdistriktet.

Ved vernet ble det også lagt vekt på at Spansdalsvassdraget og Elvegårdselv i Nordland er nabovassdrag med utspring i de samme fjelltraktene, men renner til hver sin fjord. Tilsammen danner de en sammenhengende klimatisk og biologisk gradient fra fjord over fjell til fjord.

Elvesystemet i nedbørfeltets sørlige del utgjør et særpreget myrområde og er vernet som naturreservat, Stormyra (Lapphaugen) naturresevat.

Store deler av hovedelva er forbygd.

Fotosider:

190-1_Spanselva_øvre_del_fotoside.pdf

190-1_Spanselva_Lapphaugvatnet_fotoside.pdf

190-1_Spanselva_utløpsområde_fotoside.pdf

190-1_Spanselva_delta_fotoside.pdf