Vernegrunnlag: Vassdragets breer, elver og vann er sentrale deler av et variert landskap der store områder ligger i høyfjellet. Elveløpsformer, geomorfologi, vannfauna, landfauna og botanikk inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Viktig for friluftsliv og forskningsaktivitet.

Elvestrekning i hovedelva nord for Kongsvoll. (Foto: Sylvia Smith-Meyer)

Driva er et av Midt-Norges største vassdrag. Elva kommer fra Dovrefjell og har utløp ca. 150 km lenger vest ved Sunndalsøra. I nedbørfeltets nordre del er det foretatt betydelige vannkraftreguleringer, blant annet er det store Gjevilvatnet regulert. De delene inngår ikke i vernet. Vernet omfatter bare sideelvene Dindalselva og Grøvu med tilløpsbekker og øvre del av Drivavassdraget ned til og med samløpet med Skjørdøla.

Øverst samler vassdraget seg i Drivdalen og renner nordover til Oppdal, der elva dreier mot vest ned Sunndalen. Vassdraget har flere større sideelver. Hoved­vassdraget har få innsjøer, derfor kan vannføringen variere sterkt. Store fjellpartier preger nedbørfeltet. I Trollheimen, som hører til feltets nordlige deler, er ikke fjellene så høye som på Dovre, men likevel imponerende. Det er anlagt veier innover mange av si­dedalene, men likevel er store arealer relativt urørte.

Selv om høydeforskjellen fra Dovrefjell til havet er stor, er hovedelva uten store fosser. Til gjengjeld er vassdraget preget av lange strykpartier. Både hoveddalen og side­dalenes tilknytning er trange med mektige juv. Et av de mest spektakulære syn i vass­draget er Amotan eller Jenstadjuvet. Her møtes fem elver innenfor en kort strekning. De tre mektige fossene Lindalsfallet, Reppfallet og Svødufallet stuper ned i elvejuvet.

Et av de store, vakre sidevassdragene som er relativt lite påvirket av tekniske inngrep, er Grøvuvassdraget. Her forelå om­fattende vannkraftutbyggingsplaner på 70-tallet, men verneinteressene var også store. Selv om dalen er lite påvirket av tekniske inngrep har den tidligere vært utnyttet. Allerede steinaldermannen fangstet her inne, og rester av en steinalderboplass er påvist ved Litlevatnet. Omfattende dyregraver med ledegjerder og bogastiller finnes ved Søndre Snøfjellstjønn. Tradisjonen forteller at det bodde folk fast i Grøvudalen på 1600-tallet. De kom fra Lesja. Det har sammenheng med at det gikk vei gjennom dalen. Grøvudalen skiller seg fra mange andre seterdaler ved omfattende bosetting utover i 1800-årene. Folk bodde på Gammelsetra, Kåsen, Flekkja og mange andre steder. De fleste av husmen­nene var håndverkere og «gruvknekter». Gruvevirksomheten hadde betydning for bosettingen. Flere av husmennene bodde på setrene, også om vinteren. Om sommeren når bøndene selv bodde der, bodde husmen­nene med familier i små steinbuer.

Vassdraget inneholder store og sammenfallende verneverdier. Feltet er klassisk når det gjelder tolkning av landformutviklingen i Norge, og viser med klarhet et spekter av nåtidens prosesser. I nedbørfeltet finnes noen av de mest verdifulle plantelokaliteter i landet. I fjellene finnes den siste bestand av den europeiske ville fjellreinen. I tillegg lever jerv og fjellrev, og sammen med reinen utgjør de nøkkelarter i fjelløkosystemet.

Hele området er rikt på kulturminner. For vilt og fisk er vassdraget også særdeles verdifullt. Store deler av feltet ligger innenfor Dovrefjell nasjonalpark og Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn landskapsvernområde.