Vernegrunnlag: Urørthet. Vassdragets elver og vann er sentrale deler av et kontrastrikt landskap med kort avstand mellom høyfjell og fjord. Elveløpet går i kraftige fosser og fossestryk ned mot fjorden. Elveløpsformer, isavsmeltingsformer, botanikk, fuglefauna og landfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Viktig for friluftsliv og reindrift.

Deler av vassdraget med Feigedalsfossen sett fra andre siden av fjorden. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, 20/7-2004)

Feigedalselvi er et relativt lite vassdrag vest for Jotunheimen. Øvre deler når opp i nesten 1 600 moh. Her er dalen åpen og vid, og med en rekke vann; Øvre Kupevatn (1372 moh.), Feigedalsvatn (933 moh.) og Dyrdalsvatn (1145 moh.) er de største. Bare en liten del av vassdraget ligger under tregrensen på 1100 moh. Vassdraget har utløp i Lustrafjorden, en av de innerste armene til Sognefjorden.

Det er sparsomt med løsmasser i feltet. Mest utbredt er morenemateriale, breelv- og elvemateriale og skredmateriale. Plante- og dyreliv består av typiske høyfjellsarter. De sjeldne fugleartene boltitt og fjæreplytt hekker i feltet.

Fra Feigedalsvann faller elva i tre etapper via Drivåndefossen, Hanafossen og Feigefossen ned til havnivå. Feigefossen er et imponerende syn, blant annet fra veien på den andre siden av fjorden. Den er også en kjent turistattraksjon.

Med unntak av noen få husstander ved utløpet bor det i dag ikke mennesker i nedbørfeltet. Det var i første rekke de mektige fossefallene som lå til grunn for vernet.