Vernegrunnlag: Vassdragets breer, elver og vann er sentrale deler av et kontrastrikt landskap med kort avstand mellom høyfjell og fjord. I overgangen mellom fjell og dal går elveløpene i kraftige fosser, fossestryk og stryk. Elveløpsformer og skredformer med tilhørende aktive prosesser, isavsmeltingsformer, botanikk og fuglefauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Viktig for friluftslivet. Hele vassdraget ligger i landskapsvernområde og nasjonalpark.

Elva går i stryk og fossestryk i den trange Utladalen (Foto: Sylvia Smith-Meyer, 2006)

Utla har utspring i høyfjellspartiene i de vestlige delene av Jotunheimen. De høyeste toppene i nedbørfeltet når opp i 2200-2400 moh. Store deler av arealet er bredekket. Gjennom høyfjellslandskapet skjærer Utladalen med sidedaler seg ned og gir området et kraftig relieff.

Mektige fosser stuper flere steder ut i hoveddalføret. Den mest kjente er Vettisfossen med et fritt fall på 275 m. Den ble fredet allerede i 1924.

Lyngheier og grasheier dominerer vegetasjonsbildet i fjellet. Det er lite bosetning i nedbørfeltet.

Utladalen er et mye brukt av fotturister i Sør-Norge, særlig på grunn av de mektige fossene og den strie elva i det dramatiske naturlandskapet. Både innen geologisk mangfold, biologisk mangfold har vassdraget verneverdier. Her finnes et variert utvalg av anlegg knyttet til villreinfangst og annen utmarksutnyttelse, og mange kulturminner ligger i nærheten av elvene.

Nesten hele nedbørfeltet inngår i Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde.

De østre sideelvene er avskåret i 1 180 meters høyde av en "takrennetunnel" som fører vannet over til Tyin. Vernet omfatter nedbørfeltet til og med samløpet med Avdalselva ca. 100 moh. På østsiden av elva går vernet ned til Hjelle.