Vernegrunnlag: Høyfjellsvassdrag på Fillefjell. Vann og elver i høyfjellet er godt synlige i terrenget. Elva ned til dalbunnen går i kraftig foss og fossestryk. Elveløpsformer, botanikk, landfauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Viktig for friluftslivet.

Smeddalsvatn ligger 913 moh. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, juli 2010).
Ved Borlaug drøye 10 km øst for Borgund stavkirke deler Lærdalsvassdraget seg i to hovedgrener, Smedøla og Mørkedøla. Smedøla er den nordligste og har utspring på Fillefjell. Veien over Fillefjell følger elva som i øst grenser til de vernede vassdragene i øvre del av Begnavassdraget i Vestre Slidre og Grønndøla i Hemsedal. Vernet omfatter Smedøla ovenfor samløpet med Mørkedøla.

Bleie (1820 moh.) og Suletinden (1781 moh.) ruver i det rolige høyfjellslandskapet. Sulevatn, Slettningen og Øvre og Nedre Smedalsvatn er de største innsjøene i nedbørfeltet. De to sistnevnte ligger i hoveddalføret. Sulevatn er overført til Mørkedøla i sør med en reguleringshøyde på 7 m. Fra Nedre Smedalsvatn renner elva i sørvestlig retning til samløp med Mørkedøla ved Borlaug.

Fillefjell har en variert geologi med hard berggrunn tilhørende Jotundekket i nord og sør og med løsere avsetningsbergarter og grunnfjell mot vest. Forskjellen i berggrunnen gjenspeiler seg i terrengformene og setter sitt preg på dyre- og plantelivet.

Fillefjell er valgt som et representativt område for hydrologiske forhold i norsk høyfjell. Forskningsaktivitet har pågått her i mange år. DNT-hyttene Sletningbu og Sulebu ligger i nedbørfeltet, og merkede turstier binder Jotunheimen i nord sammen med Aurlandsfjellene, Finse og Hardangervidda i sør og Valdresflya i øst. Hele Lærdalsvassdraget, kjent for sitt gode laksefiske, er et av de mest besøkte vestlandsvassdragene.

Fotosider:

073-2_Smeddøla_elvestrekning_fotoside.pdf

073-2_Smeddøla_Smedalsvatn_fotoside.pdf

073-2_Smeddøla_utløp_fotoside.pdf