Vernegrunnlag: Vassdragets breer, elver og vann er sentrale deler et landskap med bratte dalsider og store kontraster. Vann og elver i høyfjellet er godt synlige i terrenget, der elva går i kraftig foss og fossestryk. Elveløpsformer, botanikk, fuglefauna og landfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Viktig for friluftslivet.

Modlaukselvi og Hyma går i foss og kraftige stryk der disse møtes ved Sluppen. Fra parkeringsplass ved veien er det laget sti og bruer over til Horndalen (Foto: Sylvia Smith-Meyer, 2006)

Erdalselvi ligger på sørsiden av Sognefjorden, mellom Lærdals- og Aurlandsfjorden. Elva renner mot nord. De to hovedgreinene Modlaugselvi og Horna, med tilhørende sidefelt er tatt inn i verneplanen.

I sør er feltet dominert av breen Blåskavlen. Berggrunnen består av grunnfjell med anorthositt og gneis samt fyllitt.  Oppe på fjellpartiet er elvene til dels sterkt forgreinet med flere små og mellomstore vann. Erdalen er tydelig preget av breerosjon. Dalen er hengende i forhold til fjorden og relativt åpen, men med markert elvenedskjæring i bunnen. Særlig de største vannene har gode bestander av fjellørret. Dalen er en typisk vestlandsdal med frodige lauvskogslier der bjørkeskog dominerer skogregionen. Fjellvegetasjonen dekker et stort areal og er preget av fattig heivegetasjon. Områder med fyllitt har rikere vegetasjon. Jakt- og fangstminnene i høyfjellet har trolig en av de tetteste konsentrasjonene som finnes på Vestlandet. Betydelige kulturhistoriske verdier er knyttet til det store sammenhengende fjellområdet i nedbørfeltet til Erdalselvi og Kolarselvi. Flere av kulturminnene er nært knyttet til vassdraget. Generelt har feltet lite tekniske inngrep. Sommerveien mellom Lærdal og Aurland går langs vestsiden av vassdraget. Terrenget er variert og området er mye brukt til friluftsliv både lokalt og regionalt. Området grenser til et større regionalt viktig, urørt fjellområde i vest.