Vernegrunnlag: Urørthet. Kystnær beliggenhet, drenerer til Nærøyfjorden. Vassdraget, med markerte elvestrekninger stedvis i foss og fossestryk, er sentrale deler av et større fjordlandskap med internasjonal verdi. Kort avstand mellom høye alpine fjell og fjord. Elveløpsformer, botanikk og fuglefauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Viktig for friluftslivet. Utfyller landskapsvernområde ned til fjorden.

Dyrdalselvi renner ut i Nærøyfjorden, en lang, smal sidefjord på sørsiden av Sognefjorden. Området omkring Nærøyfjorden kjennetegnes ved svært store kontraster, med steile bergvegger, store fossefall og alpine terrengformer. Blokkhav og bart fjell dominerer i høyfjellet. Nedbørfeltet er preget av et iserodert dalføre som er hengende i forhold til fjorden. Dalen ender i en botn. Elva renner i jevne stryk og har ingen markerte fosser. Nede ved fjorden ligger rester etter et breelvdelta opp til 55 moh. Dagens elv eroderer videre i dette.

Vassdragets urørte preg og vanskelige tilgjengelighet er medvirkende til at det her er registrert flere sårbare fuglearter, både av falker og andre rovfugler.

I fjellet er det mange gamle, varierte anlegg for jakt og fangst. De store fangstsystemene på Styvidalseggi, Handadalseggi og Langafjellet er av de vestligste som er kjent av denne typen. De består av dyregraver, bogastiller og ledegjerder. Noen ledegjerder fører fram til stup. På Langfjellet skal det være om lag 50 bogastiller i den sentrale delen av systemet.

Deler av elva er godt synlig fra turistfergen til Gudvangen. Vassdraget er uten tekniske inngrep, men sterkt påvirket av beite.

Hele nedbørfeltet ligger innenfor Nærøyfjorden landskapsvernområde