Vernegrunnlag: Østlig sidevassdrag til nedre Begna i Drammensvassdraget. Vassdragets mange vann, elver og myrer er sentrale deler av et svakt kupert landskap med mye skog. Kulturminneverdier. Viktig for friluftslivet. Restfelt i et ellers godt vannkraftutbygget område.

Nedre Koketjern. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, 2006)

Tørrsjøelva ligger mellom Lomsdalselva og Buvasselva, og drenerer sammen med disse høydedraget mellom Randsfjorden og Begna-Sperillen. Elva renner ut i Begna 10 km før utløp i Sperillen.

Terrenget er svakt kupert og går opp i drøye 800 moh. Vassdraget er et skogsvassdrag der vannsystemet utgjør en viktig del. Vassdraget har mange små og mellomstore vann og myrinnslaget er relativt stort. De største vannene i øvre del er Holmevatnet (686 moh.) og Kluttsjøen (747 moh.). I øst ligger Buvatnet (654 moh) og Kvitingen (655 moh.). De siste 3 km fra Tørrsjøen (191 moh.) til utløpet i Begna renner elva i flatt terreng.

Selve vassdragssystemet er relativt urørt, men skogsdrift har i lang tid vært en viktig næring, og det finnes rester etter fløting. I dag er skogbruket motorisert, og åsen har et godt utbygget skogsbilveinett.

Skjellingshovde naturreservat for barskog ligger i hovedsak innenfor nedbørfeltene til Buvasselva og Tørrsjøelva.

Tørrsjøelva er ikke behandlet som eget vassdrag, men inngår i behandlingen av Buvassfaret-Lomsdalselv. Under behandlingen av Verneplan I for vassdrag foreslo daværende Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer området "Buvassfaret-Lomsdalselv varig vernet under henvisning til at de kjente utbyggingsinteressene er ubetydelige, mens verneverdiene er vesentlige". Hovedstyret førte vassdragene opp på listen over objekter hvor de ikke kjente til utbyggingsinteresser. Oppland Naturvern gikk inn for vern fordi "vassdragene utgjør et av de få områder i sør-Oppland som ennå har et visst uberørt preg". Departementet (daværende Industridepartementet) hadde intet imot varig vern. (St. prp. nr. 4. 1972-73: Om verneplan for vassdrag).