Vernegrunnlag: Vassdragsobjektet omfatter to større vann, ca. 900 moh., med tilhørende nedbørfelt. Botanikk og vannfauna inngår som viktige deler av det biologiske mangfoldet. Utfyller botanisk vern etter naturmangfoldloven. Restfelt i et ellers godt vannkraftutbygget område.

Stølane. Strøstjern i forgrunnen. Helin i bakgrunnen. (Foto: Lars Erikstad)

Vernet omfatter nedbørfeltene til de to innsjøene Nordre og Midtre Syndin og Helin. Nordre og Midtre Syndin drenerer til Begna, mens Helin drenerer til Tisleia.

Syndinvatnene (936 moh.) har et areal på til sammen 7,3 km2. Innsjøene ligger i et åpent seterlandskap, hvor setervirksomheten gjennom lang tid har medført at bjørkeliene er erstattet av lyngheier med einer og dvergbjørk. Nordre Syndin ble tidlig senket 2 meter og en kanal ble den gang gravd slik at utløpet i dag går via elva Ala som renner til Begna fra nordenden av vatnet. Mellom Nordre og Midtre Syndin er det en smal passasje på bare ca. 200 meter. Ved Stortingets vernevedtak i 1973 ble Nordre- og Midtre Syndin vernet, men vedtaket åpner for en mulig tilbakeføring av vannene til Sundheimselva, dvs utløp fra sørenden av Midtre Syndin.

Helin ligger 870 moh. og har et areal på 9,5 km2. Innsjøen som er regulert 2 meter, er omgitt av bjørkeskog. Innsjøen er en vindeksponert klarvannssjø med en relativt rik bunnvegetasjon med blant annet kransalger helt ned til 15 meters dyp. Dette gir også en høy produksjon av bunndyr.

Berggrunnen består av lett forvitrelige bergarter. Det har gitt opphav til et rikt jordsmonn med tilhørende planteliv.  I skiferura under fjellet Kruk og langs Helin vokser flere sjeldne planter, blant annet urvalmue (Papaver relictum). Det var særlig de botaniske forhold som lå til grunn for plantelivsvernet allerede i 1930, da et 29 km2 stort område mellom Helin og Syndin fredet (Helin plantepark).

Fra Grindaheim går det vei opp langs Helin, og fra flere steder i Vestre Slidre går det også veier opp til Syndinvatnene. Her er det de senere år bygd en god del hytter.