Vernegrunnlag: Vestlig sidevassdrag til Randsfjorden i Drammensvassdraget. Vassdragets mange elver, vann og myrer er sentrale deler av et lavlandslandskap med mye skog. Kulturminneverdier. Viktig for friluftslivet. Restfelt mellom sterkt vannkraftutbygde områder.

Grevsjøen våtmarksområde. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, 2006)

Lomsdalselva drenerer sammen med Tørrsjøelva og Buvasselva høydedraget mellom Randsfjorden og Begna-Sperillen. Lomsdalselv, som er den største og østligste av disse, kommer fra Øyvatn i nord. Elva kalles først Øyvasselva, senere Grevsjøelva, deretter Lunga og til slutt Lomsdalselva til utløp i Randsfjorden, 9 km nord for Bjoneroa.

Terrenget er svakt kupert og når opp mot 750 moh. Vassdraget ligger i et skogområde der vannsystemet utgjør en viktig del. Vassdraget har mange små og mellomstore vann, og myrinnslaget er relativt stort. Grevsjøen i nord ligger 551 moh. Selsjøen i vest, 616 moh., mens Lomsjøen 6 km før utløpet i Begna, ligger 250 moh.

 

Elva er gyteelv for storørretstamme i Randsfjorden. Den har også en bestand av elvemusling.

Øktmyrene naturreservat ligger nord i nedbørfeltet.

Området er lett tilgjengelig for forskjellige friluftsaktiviteter.

Under behandlingen av Verneplan I for vassdrag foreslo daværende Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer området "Buvassfaret-Lomsdalselv varig vernet under henvisning til at de kjente utbyggingsinteressene er ubetydelige, mens verneverdiene er vesentlige". Hovedstyret førte vassdragene opp på listen over objekter hvor de ikke kjente til utbyggingsinteresser. Oppland Naturvern gikk inn for vern fordi "vassdragene utgjør et av de få områder i sør-Oppland som ennå har et visst uberørt preg". Departementet (daværende Industridepartementet) hadde intet imot varig vern. (St. prp. nr. 4. 1972-73: Om verneplan for vassdrag).