Vernegrunnlag: Urørthet. Vassdragets elver, mange vann i ulike høyder og myrområder i dalen, har en sentral funksjon i et kontrastrikt og variert landskap med høye fjell og brede daler. Elveløpsformer, botanikk, fugleliv og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Viktig for friluftsliv og reindrift. 

Rolig elveparti i nedre del. (Foto: Gunnar Kristiansen)

Sneiselva ligger sør på Hinnøya med utløp ved Sneisa ytterst i Haukfjorden.

Landskapet er variert, med høye tinder og brede daler. De ytre delene har mer avrundede former. Selve vassdraget varierer mellom rolige partier og partier med mye fall. Ved Sneisvatnet ligger et godt utviklet delta, og nedenfor vannet ligger et tynt dekke av marine sedimenter.

Vassdraget har bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Vegetasjonen domineres av næringsfattig lyngbjørkeskog med røsslyng og spredte furuer. Mer næringskrevende arter finnes stedvis. Langs elvene vokser frodige kantsoner i veksling med åpne stein og sandbredder. Vassdraget har mange gode biotoper for vadefugl, andefugl og storlom. En rekke områder er egnet for klippehekkende rovfugl. Rødlistede arter er registrert.

Ved utløpet er det vei og spredt bebyggelse. Skogsbilvei går opp til Sneisvatnet. Ellers er hele Norddalen og Sørdalen uten inngrep, noe som er uvanlig i lavlandet. Friluftsinteressene er store og vassdraget blir mye brukt til turer hele året. Vassdraget er det lakse- og sjørøyevassdraget i Lødingen som blir mest brukt av lokalbefolkningen. Viktige samiske interesser er knyttet til kulturmiljøer, kulturlandskap og kulturminner. Mange tidligere inngrep på Hinnøya har redusert mulighetene til å drive reindrift. Distriktet er likevel arbeidsintensivt og åpne drivingsleier er viktige. Dalbunnen brukes som trase for flytting mellom vinter- og vårbeiteområdene. Vestlige deler er kalvingsland.

97 % av nedbørfeltet ligger i INON-registrert område, mer enn 1 km fra registrerte inngrep