002/4 Gausa
Vernegrunnlag: Vestlig sidevassdrag til Gudbrandsdalslågen i Glomma. Vassdraget er sentrale deler av et attraktivt landskap med viddepreget fjellområde, dalsider og dalbunn. Elveløpsformer, geomorfologi og isavsmeltingsformer, botanikk og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Viktig for friluftslivet.
Gausa er et vestlig sidevassdrag til Gudbrandsdalslågen og drenerer fjellpartiene sør for Vinstra og øst for Espedalen. Vassdraget har utløp i Lågen ved Fåberg, ca. 6 km nord for Lillehammer.
Særlig øvre del av vassdraget har et relativt tett elvenettverk. Vassdraget kan imidlertid delese i tre hovedgrener, Jøra, Augga og Gausa. Jøra starter i daldraget øst for Fagerlifjellet, der Fagerlivannet ligger 810 moh. Sidegrenen har en sørsørøstlig retning. Ved Follebu har elva samløp med Augga som kommer fra Vestre Gausdal i sør. Herfra renner Jøra videre mot nordøst ca 7 km, til Gausa, som også er kalt Vesleelva, kommer inn fra nord like sør for Segalstad bru. De siste ca 10 km videre ned til utløpet, ca 130 moh., kalles elva Gausa.
Østre Gausdal er en bred, fin dal med store gårder oppe i liene hvor mesteparten av arealene er oppdyrket. Dalen har gjennom århundrer vært utnyttet av mennesker; vassdraget ble nyttet til mølledrift og det finnes spor etter fløting.
Gausas nedbørfelt har et rikt planteliv og inneholder et stort antall vegetasjonstyper. I enkelte bekkedaler i Gausdals bakli er det spesielt frodig og særegne plantesamfunn, huldreplanter, knyttet til fuktige og skyggefulle bekkekløfter. I enkelte sørvendte lier finnes edellauvskog på rasmark, også med sjeldne planter. I Gausas nedre del, ved utløpet i Lågen, vokser blant annet klåris, en spesiell plante knyttet til grusører. Gausa har en egen storvokst ørretstamme som vandrer ut i Mjøsa, men gyter i Gausa og dens sideelver. Blant annet er de 8 nederste kilometrene av Vesleelva er registrert som viktig bekkedrag og viktig gyteområde for storaurestammen i Gausa.
Øvre del av vassdraget har relativt urørte områder. Det går vei langs hovedvassdraget og de større sidedalene. Flere av fjellpartiene brukes i turist- og rekreasjonsøyemed med hotell- og hyttebebyggelse. De store friluftslivs- og rekreasjonsinteressene i nedbørfeltet var hovedbegrunnelsen for vernet i 1980. Flere naturreservater ligger i nedbørfeltet, og for flere av dem er elva og vannets beliggenhet i terrenget en avgjørende årsak til vernet.
