Vernegrunnlag: Sidevassdraget til Steindalsvassdraget er sentrale deler av et kontrastrikt landskap der øvre deler har et dominerende og sterkt forgreinet vannsystem. Fosselvi som danner elveløpet til hoveddalen, er stedvis tilrettelagt for turisme, fossen er markert og fremtredende. Elveløpsformer inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Viktig for friluftslivet og opplevelsesturisme. 

Steindalsfossen. Foto: Sylvia Smith-Meyer, 2006

Fosselvi er sideelv til Steindalsvassdraget og renner ut i dette fra nord, ca 2 km før hovedvassdragets utløp i Hardangerfjorden ved Norheimsund.

Elva drenerer et høyfjellsområde som går opp i 1269 moh. Høyfjellsområdet utgjør det meste av nedbørfeltet, bare 20 % ligger under tregrensen. Vassdragets øvre deler er sterkt forgreinet og med lite løsmasser. Her ligger flere vann med Myklevatn som det største. Nedbørfeltet grenser til Øystesevassdraget i nordøst.

Under tregrensen (ca. 650 moh.) preges skogen av en lyngdominert bjørkeskog, mens de nedre deler er en blandingsskog med innslag av ask og hassel. Furuskog forekommer også.

Nederst i vassdraget ligger Steindalsfossen. Hovedveien mellom Bergen og Norheimsund krysser Fosselvi ved fossen, som er en av de store turistattraksjonene på denne strekningen. Det går sti på baksiden av fossen.

Til tross for at Fosselvi har et lite nedbørfelt, fører mye nedbør og snøsmelting til at vannføringen er relativt stor gjennom det meste av turistsesongen.