Vernegrunnlag: Vassdraget er sentrale deler av et variert og kontrastrikt landskap med skiftende topografi. Store deler ligger under skoggrensen. Skjervefossen er markert og fremtredende. Elveløpsformer, isavsmeltingsformer, botanikk, landfauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Viktig for friluftslivet. 

Skjervefossen. Bildet er tatt ved lav vannføring. (Foto: Sylvia Smith-Meyer)

Granvinelvi drenerer fjellområdene sør for Raundalen i Vossovassdraget. Elva renner ut innerst i Granvinfjorden som er en smal fjordarm i indre del av Hardangerfjorden. Nedbørfeltets areal er 156 km2.

Riksveien mellom Granvin og Voss følger vassdraget. Det største sidevassdraget Bulko, inngår ikke i vernet. Hovedelva går stryk og foss gjennom en trang v-dal mellom Moo og de åpne flatene som Granvinvatnet ligger i. Skjervefossen har en stor landskapsestetisk verdi bl.a. på grunn av sin beliggenhet nær hovedveien. Fra de åpne flatene i høyfjellet i nord renner sideelver ned til dalbunnen. Den største er Skorvo som renner ut ved Spildo.

Granvinvassdraget er særlig interessant i geomorfologisk sammenheng. Hoveddalføret er typeeksempel på en fjorddal, og sideelvene er en viktig del av geodiversiteten i landskapet. I dalbunnen ovenfor Granvinvatn ligger velutviklede terrasser avsatt av breelver, og ved Moavatn er det store gjel og jettegryter som også vitner om stor aktivitet i tidligere tider. I nedre del går elva i store svinger ned mot Granvinvatnet.

Sammenlignet med andre vestlandsvassdrag er Granvinvassdraget et lavlandsvassdrag der halvparten av arealet ligger under skoggrensen. I de nedre deler er det kulturmark og edellauvskoger. Høyere opp dominerer bjørk, furu‑ og gran. I fjellet er gras‑ og lyngheier mest vanlig. I alt 520 karplantearter er funnet. Dette er det høyeste antall som er registrert i et vestlandsvassdrag. Særlig er det kystplanter og arter med sørlig og sørøstlig utbredelse bidrar til det store artsantallet. Fjellfloraen er også rik, med flere sjeldne planter.
Sjeldne og kravfulle fugle- og plantearter er knyttet til deltaområdene i Granvinvatnet og edelløvskogen i dalsidene. Granvinvatnet har høy fiskeproduksjon. Elva ligger på andreplass i Hordaland når det gjeller avkastning og er en av de aller beste sjøørretelvene på Vestlandet. I de senere år er det registrert anadrom røye i Granvinelva, dvs. røye som vandrer ut i havet på samme måte som laks og sjøørret. Ved siden av stor produksjon av ørret har Moensvatn også en stor bestand av kreps.

Det ligger gamle forbygninger mot vei og jorder. 

I nordenden av Granvinvatnet ligger Joberget og Granvindeltaet naturreservater.