Vernegrunnlag: Urørthet. Anbefalt referansevassdrag. Vassdraget er sentrale deler av et attraktivt og kontrastrikt landskap som strekker seg fra høyfjell til fjord. Elveløpsformer, botanikk, landfauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Viktig for friluftslivet. Innfallsport til Hardangervidda. De fem vernede vassdragene Opo, Kinso, Bjotveitelvi, Erdalsvassdraget og Veig utgjør en helhet ved at de samlet utfyller Hardangervidda nasjonalpark ned til fjorden mot vest og nord. Ved opprettelsen av Hardangervidda nasjonalpark ble Veigdalen holdt utenfor på grunn av bebyggelsen, men vassdragsvernet ivaretar dalen.

Dalbunnen er dyp og trang. Vedalsfossen sees midt i bildet. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, 4/7-2011)

Veig drenerer den nordvestlige delen av Hardangervidda. Vassdraget er vernet ned til utløpet i Eidfjordvatnet.

Øverst ligger vassdraget i et småkupert viddelandskap. Hårteigen, 1690 moh, hever seg opp i landskapet og er en av de mest iøyenfallende toppene på Hardangervidda. Vassdraget drenerer mot nord, flere sidegrener kommer inn fra begge sider. Nedre del ligger i et fjord- og dallandskap.

I vassdragets fallstrekning fra vidde området ned i Valurdalens dalende ligger Valurfossen med et fritt fall på 300 m. Fossen markerer overgangen mellom ulike landformer, den er et viktig landskapselement, og har stor opplevelsesverdi ved sin høye fallstrekning og varierende vannføring etter årstider og nedbørsintensitet. Dette er en av flere slike fosser i vassdraget.

Fra Valurfossen renner elva videre i tidvis kraftige stryk ned Valurdalen i indre del av dalen, som går over til å hete Hjølmodalen ved gården Hjølmo. Flere sidegreiner kommer inn, de største er Berdøla og Vedøla.

Berdalen er hengende dal til Hjølmodalens østside. Berdøla drenerer Berdalen og fjellområdene rundt denne. Indre del av dalen er flat og vid, opp mot 1000 moh. Herfra renner elva til Berastølen, 914 moh, og videre til den relativt brede dalenden. Fra dalkanten ca 900 moh, går elva i kraftig stryk ned til Hjølmadalen og renner inn i hovedelva ved Hjølmo, ca 300 moh.

Vedalen er hengende dal til Hjølmodalens vestside. Vedøla drenerer Vedalen og fjellområdene rundt denne. Selve dalen ligger i nedre halvdel av delfeltet. Fra dalkanten faller Vedalsfossen i et markert fossefall i dyp kløft ned til Hjølmadalen og renner inn i hovedelva ca 1 km nord for gården Hjølmo.

Gjennom store deler av Hjølmodalen går elva i markert v-dal. Nær utløpet rennner elva i rolig løp gjennom jordbruksbygda før utløpet i Eidfjordvatnet.

Dyre- og plantelivet er rikt og bærer preg av at kalkrike bergarter dominerer berggrunnen. Floraen er godt undersøkt. Det er funnet mange sjeldne planter i vassdraget, som botanisk hører til et av de mest verneverdige på vidda. De mange små vannene i nedbørfeltet har tette bestander av ørret. Fuglelivet er rikt, og spesielt sør for Viveli er det viktige vadefuglbiotoper. Veig er også et kjerneområde for reinkalvingen i mai-juni.

Øvre deler av nedbørfeltet ligger i Hardangervidda nasjonalpark. Veigdalen er den viktigste innfallsporten til vidda fra nordvest, og det er flere turisthytter og merkete løyper i nedbørfeltet.Grensen for nasjonalparken går i grove trekk før elvene faller ned i dalbunnen. Langs hovedelva går grensen ved turisthytta Viveli. De største sidegrenene som i stor grad ligger utenfor nasjonalparken er Berdalen med Berdøla og Vedalen med Vedøla. Vassdragsvernet ivaretar et heltelig vern av vassdraget.

Fotosider:

050-4_Veig_Berdalen_fotoside.pdf

050-4_Veig_Berdøla_fotoside.pdf

050-4_Veig_Hjølmadalen_fotoside.pdf

050-4_Veig_Hjølmo_fotoside.pdf

050-4_Veig_Vedalsfossen_fotoside.pdf