Vernegrunnlag: Urørthet. Vassdraget er sentrale deler av et attraktivt og kontrastrikt landskap. Største delen av vassdraget ligger på høyfjellet, der elver og vann er fremtredende i landskapet. Fra kanten av platået faller elvene i kraftige fosser bratt ned i dalbunnen og videre til fjorden. Stort naturmangfold. Viktig for friluftslivet. De fem vernede vassdragene Opo, Kinso, Bjotveitelvi, Erdalsvassdraget og Veig utgjør en helhet ved at de samlet utfyller Hardangervidda nasjonalpark ned til fjorden mot vest og nord. 

Nyastølfossen (Foto tatt 5. juli 2011 av Sylvia Smith-Meyer, NVE)

Kinso drenerer vestlige deler av Hardangervidda. vassdraget har utløp i Hardangerfjorden ved Kinsarvik. 

Vassdraget har sine hovedkilder rundt Nedre Omkielsvatn sørvest for Hårteigen. Herfra renner Kinso ned til Veivatnet og videre i en bred og vid dal i nordvestlig retning. I indre del av Husadalen ligger flere fosser Nyastølfossen, Nykkjesøyfossen og Sotefossen på rad mellom botnformede basseng. Fossene og de bratte dalsidene gir dalen karakter. Det særpregede fosselandskapet, den rike floraen og faunaen og ikke minst de store friluftsinteressene var begrunnelsen for vassdragsvernet i 1973. Hardangervidda nasjonalpark ble opprettet i 1981, og det meste av vassdraget ligger nå i nasjonalparken.

Den nordligste delen av nedbørfeltet ligger utenfor nasjonalparken. Grensen går langs Brattefonnshovet og Errenuten og krysser Husadalen ved Tveitafossen hvor det ligger et kraftverk. Sidevassdraget Vivippo, som drenerer fjellområdene lengs i nord, via Vassdalsvatnet (1122 moh.) og Grytingsvatnet (700 moh.) ligger utenfor nasjonalparken. De høyeste toppene når opp mot 1600 moh. Innerst i feltet ligger en botn, med vannet Birgedalsvatnet (1189 moh.)

Fra Stavalivatn, som er oppdemmet til kraftproduksjon, har elva kraftig fall ned til Husadalen som er dyp og trang. Ved utløp i Hardangerfjorden ved Kinsarvik vider dalbunnen seg ut igjen. De nedre deler av vassdraget er karakterisert ved høy nedbør og frodig vegetasjon. Kontrastene mellom den øvre flate vidda og den nedre delen med en rekke fosser i Husdalen er store.

Kalk i bergrunnen resulterer i en rik flora, og flere sjeldne planter. Vekstvilkårene for fisk er gode og mange vann gir fine fiskemuligheter. Her ligger også det vestligste kalvingsområdet for villreinen på Hardangervidda.

Det går bilvei et lite stykke opp i Husedalen til Kraftverket ved Tveitafossen. Herfra går det en merket sti opp til Stavali turisthytte, og videre øst-, nord- og sørover. Det går også tursti gjennom Grytingdalen.

Fotosider:

050-1_Kinso_Elvestrekning_fotoside.pdf

050-1_Kinso_Nyastølfossen_fotoside.pdf

050-1_Kinso_Tveitafossen_fotoside.pdf

050-1_Kinso_Utløp_fotoside.pdf