Vernegrunnlag: Urørthet. Vassdraget er sentrale deler av et attraktivt og kontrastrikt landskap. Største delen av vassdraget ligger på høyfjellet, der elver og vann er fremtredende i landskapet. Fra kanten av platået faller elvene i kraftige fosser bratt ned i dalbunnen og videre til fjorden. Stort naturmangfold. Viktig for friluftslivet. De fem vernede vassdragene Opo, Kinso, Bjotveitelvi, Erdalsvassdraget og Veig utgjør en helhet ved at de samlet utfyller Hardangervidda nasjonalpark ned til fjorden mot vest og nord.

Fossene Skrikju til høyre og Rjukande til venstre. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, juli 2011)

Opovassdraget drenerer vestlige deler av Hardangervidda. Vassdraget grenser til Kinso i øst. og har utløp i Sørfjorden ved Ullensvang.

Opo har mange av de samme kvalitetene som Kinso. Det meste av nedbørfeltet inngår i Hardangervidda nasjonalpark. Bare et høyereliggende område i sørvest og utløpsområdet i vest fra og med kanten av høyfjellet, fallet ned til dalbunnen og vassdraget videre ned til havet, ligger utenfor nasjonalparken.

Fra nasjonalparkområdet med en mengde små vann på vidda kaster elva seg ned dalsiden. På kanten av vidda gjør elva nesten 1800 vending, og vannmassene styrter gjennom et vilt gjel. Fosserøyker står opp og forteller klart hvorfor fossen Rjukande ligger. En kilometer lenger sør faller fossen Skrikjo, godt synlig på lang avstand.

Sti går opp fra Lofthus til Stavali i Kinsovassdraget. Både Kinsarvik og Ullensvang er utgangspunkter for Turistforeningens løypenett på Hardangervidda..

Landskapets kvaliteter og de store friluftslivs- og naturfaglige verdier lå til grunn for vernet. Et viktig moment var også at Hardangervidda, som stort urørt økosystem, ble skånet for kraftutbygging.

Fotosider:

049-1_Opo_Rjukandefossen_fotoside.pdf

049-1_Opo_Skrikjo_fotoside.pdf

049-1_Opo_Utløpsområdet_fotoside.pdf