Vernegrunnlag: To Nordøstlige vassdrag i Tunna som renner til Glåma i Glommavassdraget. Sidevassdragene er sentrale deler av et rolig landskap i innlandet, fra høyfjell inn mot store sammenhengende fjellområder, til dal dominert av tett vegetasjon, myrer og setre. Elveløpsformer, isavsmeltingsformer, botanikk, fuglefauna og landfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Viktig for friluftslivet. Utfyller nasjonalpark ned til utløpene.

Magnillas utløp i Tunna. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, 2007)

Tunna er et vestlig sidevassdrag til Glomma, med utløp umiddelbart vest for Tynset. Magnilla og Lona er nordlige sidevassdrag. 

Landskapsformene er i hovedsak rolige. I nord ligger flere fjellpartier over 1100 moh. I vest grenser feltet til fjellområdet Høggila som når opp i 1623 moh. Feltet har ingen store vann, størst er Gjersjøen på 800 daa. Vannene Koversjøen og Bjønntjønnan ble demt opp i 1969 og 1975 for å bedre fiskeproduksjonen. Langs Tunna ligger store terrasserte og gjennomskårete breelvavsetninger. Disse er til dels er sterkt ravinerte, og danner et særpreget og fint landskap. Plantelivet er artsrikt og variert. I Londalen har elvestrendene langs Lona vegetasjonselementer og arter som er til dels meget sjeldne. Ørret finnes i vassdraget. Stedvis finnes viktige områder for våtmarksfugler. Flere rødlistede arter er påvist. Kongeørn hekker. Den viktigste viltressursen er Forollhognareinen. Elg og rådyr er vanlig. Flere rovdyr påtreffes jevnlig.

Det ligger aktive gårdsbruk langs hele Tunnas hovedløp. 20% av nedbørfeltet ligger i Forelhogna nasjonalpark, mens 30% ligger innenfor de to landskapsvernområdene Magnilldalen-Busjødalen og Londalen-Ørvilldalen. Kulturminneinteressene er store. Fra gammelt av har regionen vært et hovedområde for seterbruk. De gamle stølene som fortsatt er i bruk, er sjeldne. Langs elva er finnes kulturminner knyttet til tømmerfløting.  

Friluftsinteressene er knyttet til urørt preg. Store verdier er knyttet til kulturminner og biologisk mangfold, bl.a. elvekantvegetasjon, våtmarksfugl og villrein. En relativt stor andel er vernet gjennom naturmangfoldloven.