Vernegrunnlsg: Anbefalt referansevassdrag. Størrelse og beliggenhet i indre Sør-Norge. Sidevassdrag til Glåma i Glommavassdraget. Vassdragets elver, myrer og vann er sentrale deler av et variert landskap fra alpine fjell til lavland ved utløpet. Elveløpsformer med tilhørende prosesser, isavsmeltingsformer, botanikk, fuglefauna, landfauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Viktig for friluftslivet.

Elvestrekning. (Foto: Per Einar Faugli)

Atna kommer fra Verkilsdalsvatn på nordsiden av Rondane og munner ut i Glomma 24 km nord for Koppang. Myldinga, Setninga og Hira er de største sidevassdragene til den 97 km lange elva.

Nedbørfeltet har innlandsklima med lav årsnedbør og som regel snøfattige vintre. Bare 15 innsjøer er større enn 15 da. De høyeste fjellene når over 2000 moh., men hele 55 % av nedbørfeltets areal ligger under skoggrensen. Landskapet er preget av rolige og avrundete former. Atna har ingen markerte fall, men går lange strekninger i stryk.

Store verneverdier er dokumentert. For geofaglig forskning har de øvre delene internasjonal verdi. Under isavsmeltingen rant store vannmengder nordover, styrt av den nedsmeltende innlandsisen. I dalsiden, blant annet i Dørålen og Nordre Atndalen, er det store felt med spylerenner, avspylt berg og gjel. Løsmassene ble transportert mot dalbunnen, der de ble avsatt i store systemer av terrasser og eskere. Dørålen har særlig fine dødisformer, blant annet de kjente Skranglehaugene, og vidt utbredte terrasser og sletter formet av elver som kom fra Rondvassdalen og fortsatte mot Grimsdalen.

Dagens materialtransport i Atna er dominert av erosjon fra løsavsetningene. Prosessene er velegnet for studier. Atna bygger fortsatt opp et vakkert delta i Atnsjøen. Deltaavsettingen viser tydelig lagdeling, noe som gjør at studiene kan føres helt tilbake til isavsmeltningen.

Også sterke botaniske og ornitologiske interesser er knyttet til nedbørfeltet. Mange karplanter en østlig utbredelse. Fire av disse er sjeldne også på landsbasis: kalktelg, handmarinøkkel, huldreblom og orkideen marisko. En tredjedel er fjellplanter, og ca. 50 er lavlandsplanter. Flere områder, som de store myrene og våtmarkene i nordenden av Atnsjøen og ved Atnoset, er fredet som naturreservater. Dette skyldes blant annet fuglelivet og de naturfaglige forholdene.

Riksveien følger i store trekk elva og møter sommerveien over Ringebufjellet ved Enden. Langs elva i Atndalen finnes spredte gårdsbruk og små grender. Det er også en del hytter, særlig i lia på østsiden av Atnsjøen

Det ligger både vitenskapelige og opplevelsesmessige verdier i det store mangfoldet av kulturminner i Atnavassdraget. Halvparten av Rondane nasjonalpark ligger innenfor nedbørfeltet. Dette bidrar til å gjøre hele feltet spesielt verdifullt for friluftslivet, og det brukes mye av såvel fotturister som jegere og sportsfiskere. Atna ble i 1986 valgt ut som naturfaglig referansevassdrag. Forskere følger langsiktige variasjoner og endringer som finner sted i naturlige prosesser og økosystemer som er lite påvirket av store tekniske inngrep.