Vernegrunnlag: Anbefalt referansevassdrag. Østlig sidevassdrag til Rena i Glåma i Glommavassdraget. Vassdragets elver og myrer er sentrale deler av et variert og kontrastrikt landskap i indre Sør-Norge, mellom Glåmdalen og Trysil. Elveløpsformer, isavsmeltingsformer, botanikk, fuglefauna, landfauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Viktig for friluftslivet.

Elvestrekning av hovedelva. (Foto: Arne Hamarsland, mai-1998)

Unsetåa er vernet ned til og med samløpet med Tysla. Selve Tysla inngår ikke i vernet. Store verneverdier er knyttet til de to sidevassdragene Neka og Speka som kommer fra øst.

Områdene er svært godt egnet for friluftsliv. Merkede ruter fører over til Rondane og Femundmarka.

De store Nekmyrene som er vernet som naturreservat, har sjeldne planter og fugler. Det påvist 10 andearter og 14 vadefuglarter. Den fåtallige fjellmyrløperen har her sin mest tallrike forekomst i fylket. Også flere rovfuglarter hekker i feltet.

Både Neka og Speka er lite påvirket av tekniske inngrep. I de midtre partier har elva Speka skåret seg kraftig ned og danner et trangt og bratt gjel, Spekhoggene, med en egen trolsk stemning. Lokalitetet viser at store vannmasser drenerte denne veien under isavsmeltingsperioden på slutten av istiden.

I Spekdalen har det vært både samisk, norsk og finsk bosetting. De mange interessante fangstgropsysstemene både for elg og rein gir ekstra opplevelse. Det største, med 57 groper, sperrer elgtrekket langs Spekdalen. Spekdalen har vært seterdal, og blant annet finnes fem intakte seteranlegg med opptil 200 år gamle hus. Det fredete Rausjødalen setermeieri fra 1856 er landets eldste og Nord-Europas første produsenteide meieri.