Vernegrunnlag: Østlig sidevassdrag til Rena i Glåma i Glommavassdraget. Vassdraget er sentrale deler av et rolig landskap fra øverst myrdekket forfjell, deretter skog og myr, før utløp til Rena gjennom et trangt elvegjel. Elveløpsformer, geomorfologi, botanikk, landfauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Viktig for friluftslivet.

Mistra er nabovassdrag til Trysilvassdraget. Elva begynner i Misterfløyet, et vidt og åpent fjellandskap med runde, lave fjellrygger. Sørover blir dalføret trangere, og fra Nysætra til strøkene sør for Søndre Missjøen er elva omgitt av dominerende og ruvende fjellrygger som Sølen, Tannvola, Tissvola og Nupen. Sølen med sine spisse topper, skar og botner ruver i landskapet med en høyde på 1755 moh. I nedre deler har Mistra skåret seg ned i en trang og vill v-dal med canyon-preg. Ut mot hoveddalføret i Rendalen er landskapet igjen mer åpent og elva har lagt opp en stor grusvifte der den munner ut i Rena like nord for Storsjøen ved tettstedet Åkrestrømmen.

I en periode av isavsmeltingstiden hvor isskillet gikk over nedbørfeltet, ble det dannet flere geomorfologiske former. Dette er verdifulle elementer som skaper variasjon i denne type landskap. Også canyonen og grusvifta har geologisk/naturgeografisk verdi.

Nedbørfeltet ligger sentralt i det store østnorske sparagmittfeltet. Denne berggrunnen gir et næringsfattig jordsmonn som igjen gjenspeiles i vegetasjonen. Lyse, ensformige lavflater dominerer øvre deler, mens det meste av arealene under tregrensen har furuskog med lys lav i bunnen.

I nedbørfeltet forekommer alle våre fire viltlevende hjortedyr, med rein og elg som dominerende. Det antas også at alle våre store rovdyr lever her. Særlig antas de bratte, ulendte liene i Mistras nedre deler å tilhøre deler av et kjerneområde for gaupe.

Ørret er dominerende fiskeart, men i de nedre deler forekommer også harr, sik og gjedde. Mistra er for øvrig viden kjent på grunn av oppgangen av storørret fra Storsjøen og håvfiske etter sik i Åkrestrømmen. Sik fra Storsjøen går opp i Rena og Mistra for å gyte.

Mistra oversvømmet tidligere vei og dyrket mark ved utløpet. Her er det nå utført forbygningsarbeider. Store sammenhengende arealer av Mistras nedbørfelt er ellers lite berørt av tekniske inngrep, og har villmarkspreg. Fylkesveien mellom Åkrestrømmen og Elvebrua går opp lia på sørsiden av elva. Samlet er det betydelige verneinteresser knyttet til Mistra, både innen naturfag og friluftsliv.